Tekst: Arve Lie (2009)
Det stilles strenge krav til helsa hos yrkessjåfører. Det er vel ikke mer enn rett og rimelig. Vi skal forvente å bli transportert fram til bestemmelsesstedet på en sikker måte, enten reisen foregår med buss, tog eller fly.
Helsekravene som stilles til disse yrkesgruppene er imidlertid noe forskjellig. Mens trafikkflyvere helseundersøkes med halvt til ett års intervaller, togførere fra ett til fem års intervaller, avhengig av alder, er undersøkelsesintervallet fem år uansett alder for bussjåfører. For alle førerkategoriene stilles det krav om god helse, bl.a. godt syn, god hørsel, at det ikke foreligger alvorlige mentale forstyrrelser og fare for bevissthetsforstyrrelser som ved epilepsi. Trafikkflygere og togførere skal dessuten ha normalt fargesyn. Føreren skal ikke ha et rusmiddelmisbruk. Det er også begrensninger på bruk av medisiner.
Diabetikere er utsatt
Diabetikere er en gruppe som får problemer med bestemmelsene, særlig hvis de bruker insulin. Men det er også restriksjoner på andre typer av antidiabetika. Bedriftsoverlegen i NSB opplyste nylig at de årlig må ta ca 100 togførere og konduktører ut av tjeneste på grunn av helsekravene til sikkerhetspersonell. En del av dette skyldes diabetes. Bakgrunnen er fare for lavt blodsukker og derved nedsatt oppmerksomhetsnivå og økt ulykkesrisiko. Dette er ikke noe Jernbanetilsynet står for alene. Regelverket er omtrent det samme innen Europa. Men hvor stor er nå denne risikoen egentlig? I Norge har vi gode registre over mange forhold, herunder trafikkulykker og medikamentbruk. En gruppe norske forskere har de siste årene publisert interessante data på dette området ved å kople registrene. Det viste seg at personer som bruker insulin har 40 prosent økt risiko for å bli involvert i trafikkulykker, mens de som bruker tabletter mot diabetes, hadde en overrisiko på 20 prosent. Risikoøkningen for personer som brukte medisin mot magesår, var imidlertid i samme størrelsesorden, nemlig 30 prosent(1). I et engelsk materiale fant man imidlertid at insulinbehandlede diabetikere ikke har noe høyere risiko for trafikkulykker enn andre, mellom om lag 50 prosent lavere til om lag 10 prosent høyere(2).
Sovemedisin og risiko
I en annen norsk undersøkelse fant man at bruk av sovemedisin gir en mye høyere risikoøkning enn insulinbruk, nemlig en risikoøkning på mellom 100 og 300 prosent (3). Til sammenligning ga bruk av medisiner mot depresjon en risikoøkning på fra 40-60 prosent og bruk av betennelsesdempende medisiner mot muskel- og skjelettsmerter en risikoøkning på 50 prosent og på sterke smertestillende som for eksempel kodein på 100 prosent(4). Risikoen for trafikkulykker ved medisinbruk er derfor først og fremst knyttet til sovemiddelbruk og bruk av sterke smertestillende medikamenter. Bruk av medisin mot diabetes kommer, overraskende nok, ikke ut med noen spesielt høy risiko. Forskeren K. F. Lonnen og hans medarbeidere foreslo derfor at kjørerestriksjoner for insulinbehandlede diabetikere bør gjøres ut fra en individuell vurdering og ikke automatisk (2). Resultatene fra disse undersøkelsene gjelder vanlige sjåfører og kan ikke uten videre overføres til togførere, piloter og bussjåfører som har et helt annet kjøremønster. Medisinbruken kan heller ikke uten videre knyttes til overrisikoen. Det kan godt tenkes at underliggende sykdom er en del av årsaken. Likevel kan det se ut til at diabetikere med dagens regelverk blir behandlet veldig strengt sammenlignet med andre brukere av medikamenter.
