Vondt i beina

Av Lars Aarønæs (2002)

Det krever sitt å gå opp og ned trapper hele dagen, bære spann og stiger, verktøy og instrumenter, trille mennesker i rullestoll, løfte inn og ut av biler. Helseundersøkelser viser at den viktigste grunnen til at vi blir sjuke og i verste fall funksjonshemmet, er sjukdommer og skader i muskler og skjelett. Slike lidelser står for opp mot halvparten av langtidssjukefraværet - og en femtedel av korttidsfraværet. Det blir mange tapte inntekter av slikt, både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er lønnsomt å tenke på hvordan skadene kan unngås. En sjukefraværsdag koster bedriften nesten 2000 kroner. Slikt blir det fort millioner av. Derfor er det lurt å tenke langsiktig: Hva kan jeg gjøre i dag som sparer meg og medarbeiderne for belastningslidelser om ti år? Hvorfor får vi vondt i beina, og hva er de beste kurene? En viktig årsak er selve arbeidsmiljøet. Tempoet på en byggeplass i dag er mye høyere enn før. Tidspresset gir stress og ekstra belastninger på kroppen. Men siden plager i muskler og skjelett ofte kommer snikende over tid, kan det hende skaden oppsto på den byggeplassen du var på for et år siden - ikke den du er på i dag.

Udramatisk, men vondt

Det typiske med lidelser i beinet og foten er at de nesten aldri er så dramatiske som dem i ryggen. En vond rygg gjør at du må flate ut nokså momentant, enten det vonde skyldes hekseskudd, lumbago eller prolaps. Det er rett og slett ikke mulig å jobbe. Med vonde føtter kan du bokstavelig talt holde det gående. Men det er smertefullt. Her er lista over alle plagene, gradert fra de enkle til de mest slitsomme. FORTYKKET HUD, GNAGSÅR OG VANNBLEMMER er typisk i yrker hvor det gås mye. Problemene blir verre hvis du slurver med fothygienen. Vask føttene ofte - gjerne daglig - i såpevann. Tørk deg godt: Fuktighet gjør at huden sprekker lettere, og for fotsopp. Fotkrem er en nyttig forsikring mot tørr hud på hælene og i forfoten. Ullstrømper er bedre enn syntetiske. Strømpestrikken skal ikke være stram. NEGLENE skal ikke være lange, og skoene skal ikke være for trange. Er det slik, kan du fort få blødninger i tærne og unødvendig mye vondt. Inngrodde negler er fotterapeut-arbeid, ikke hobbyarbeid på sengekanten! Har du ikke stell på neglene, kan det fort bli betennelser - og enda vondere. LIKTORNER er ikke bare vonde. De er også vanskelige å kvitte seg med på egen hånd. Liktorner oppstår aldri av seg sjøl. De kommer fordi det er feil trykk på foten, enten innenfra eller utenfra. Oppsøk en fotteraupeut jo før jo heller. Feiltrykket kan korrigeres med andre sko eller - helst - måling av foten, og tilpassing av spesialsåle. Mange sko- og sportsbutikker kan gi veiledning og hjelp. MEDFØDTE LIDELSER. Føttene er medfødte! Den perfekte foten finnes ikke. Sammenvokste tær og knokler er vanlig, høy vrist og tverrplattfot. De ortopediske kirurgene går sjelden løs på slike plager, men anbefaler at du finner såler og fottøy som støtter foten riktig, og dermed demper de plagene som du kanskje ikke ante noe om før du kom i puberteten - i noen tilfeller ikke før etter at du var godt voksen. PLATTFOT. Ikke alle fotlidelser kommer innenfra. Folkesykdommen plattfot trenger ikke ha vært der fra fødselen av. Den kan komme av harde underlag, at du veier for mye eller løfter for tungt. Plattfot gjør at du kjenner deg trett i foten. Leggen sprenger, og du kan få knesmerter. Løsningen er igjen den samme: Gode sko og spesialsåler. HÆLSPORE er en til tider ekstremt vond lidelse. Det vet undertegnede, for jeg har hatt det. Hælsporen er en liten spiss som dannes rundt det store senefestet under hælen. Senen går fra hælen fram til tærne. Forkalkningen skjer gjerne hos oss som er plattfot, som går mye på harde underlag og som har for dårlige sko og såler. Lidelsen ligner den mer kjente tennisalbuen. Behandlingen har vært kortison og korrigerende såler. Operasjon er veldig vanskelig. På noen klinikker i Norge får du nå behandling med en elektronisk styrt "hammer". Poenget er å dunke løs på hælsporen, slik at vevet starter en helingsprosess. Dette er utstyr som blant annet mange store fotballag på kontinentet bruker på spillerne sine. ARTERIOSKLEROSE er en vanlig sjukdom i blodårene i beina. Arteriene blir for trange, dermed minsker blodsirkulasjonen i beina og føttene. Typiske symptomer er kalde føtter og leggsmerter når du går. En av de viktigste årsakene til arteriosklerose er røyking. Sjukdommen kan ende i "røykebein". Skaden kan repareres ved å skifte ut årer. Det enkleste du kan gjøre, er å stumpe røyken, trimme lett og regelmessig og se på kostholdet ditt. FEILSTILLING I FOTEN. En lidelse som spesielt rammer kvinnelige arbeidstakere, er Hallux valgus. Det er en tilstand hvor forfoten er kommet i feilstilling. Stortåa blir presset slik at foten blir formet som en trekant. Høye hæler og trange strømper gjør lidelsen verre. Menn får oftere det som kalles Hallux rigidus. På norsk: stiv stortå. Det er i virkeligheten snakk om gikt, som følge av slitasje. Årsaken kan være skader, feil fottøy og arbeidsvaner, og overvekt. Begge disse tilstandene kan avhjelpes med bedre fottøy, og de er også mulig å operere.

Selmer Skanska strekker ut

Noen bedrifter innenfor byggfagene er oppmerksom på at det kan røyne på føtter og rygg hos arbeidstakerne. Selmer Skanska har for eksempel kjøpt inn en spesiell type strekkbenker til brakkeriggene sine. I benken kan arbeidstakerne henge etter føttene. En strekk på benken gir god avslapning for vonde knær, murrende rygg og stiv nakke. Det gjør også godt for hoftene, et annet viktig slitasjepunkt. Selmer Skanska anbefaler at medarbeiderne henger i benken et par ganger om dagen. Noe av poenget er at leddene smører seg sjøl med leddvæske når kroppen får henge slik, i en 15 til 30 graders vinkel.

Enkel sjølhjelp

Sitt ikke lenge i ro med trange sko, enten du er i kantina, ser på TV eller sitter i fly. Ta skoene av deg, og vift med tærne. Da får du blodsirkulasjonen i gang. Se på faste arbeidsbenker og liknende på arbeidsplassen. Underlaget bør ikke være hardt. Legg myke gummimatter på slike steder. Står du mye ved et arbeidsbord, bør du ha sko med myke innlegg. Hvis de rådene du finner her ikke hjelper, bør du oppsøke fastlegen din. Det kan lønne seg å få henvisning til time hos en ortopedisk spesialist. Det trenger ikke å være store råd eller inngrep som skal til for at du både går og står uten smerter - arbeidsdag etter arbeidsdag.