- Voldsomt ansvar men stortrives

- Nå trives jeg veldig godt som T-banefører, men det tok tid. Det var litt av en overgang, du skal frakte en masse folk trygt fra et sted til et annet, det er et ansvar du ikke kan tenke deg.
Tekst: Turid Børtnes (2002)
- Nå trives jeg veldig godt som T-banefører, men det tok tid. Det var litt av en overgang, du skal frakte en masse folk trygt fra et sted til et annet, det er et ansvar du ikke kan tenke deg.
Eva Bjørnstad har kjørt T-bane siden 1991, før den tid satt hun i billettluka. Hun innrømmer at overgangen til å føre et tog med hundrevis av passasjerer var voldsom. Den gang var det bare åtte ukers opplæring, så var det å hoppe i det. Det er det gode forholdet til kollegene som gjør at hun setter pris på jobben, de møtes i spisepausene og før og etter jobb. - Det blir mye fleip og moro og så klager vi litt også. Vi opplever jo stort sett det samme, enten det er passasjerene eller togmateriellet som er problemet. Da gjelder det å få det ut av systemet. Det kan være et problem at de er en og en på jobb og at stasjonene stort sett er ubetjente. I tillegg til at det kan bli ensomt, blir togførerne skyteskive hvis passasjerene er misfornøyd med noe. - Det hender at de banker i ruta eller sparker i døra. Noen har en dårlig dag og andre er på jakt etter en de kan spørre om informasjon. Eva Bjørnstad savner av og til den kontakten hun hadde med publikum da hun satt i billettluka, hun kom på hils med mange. - Hva med den nye skiftordningen, har du tro på den? - Jeg tror den er bedre for helsa, det er lettere å ha flere dager på rad med samme arbeidstid. På den annen side gir den ikke så mye sammenhengende fri. Men vi kan velge hvilken ordning vi vil bruke. Det er først og fremst slitasjeskader som er problemet i yrket hennes. Togførerne sitter veldig statisk, særlig med armene som ikke har støtte. Stress og tidspress gjør ikke situasjonen lettere. Et friskluftanlegg står også høyt på ønskelista, om sommeren blir det svært varmt i førerrommet. Den eneste luftemuligheten er gjennom vinduet, noe som medfører forferdelig støy, særlig i tunnelene. Bjørnstad har selv fått erfare hvordan det er å være langtidssykmeldt, for et par år siden måtte hun gjennom en stor ryggoperasjon og var sykmeldt i om lag et år. Gradvis har hun kommet tilbake til jobb, først med 50 prosent sykmelding, senere med tilrettelagt arbeid. På jobben har hun også vært med på trening under ledelse av fysioterapeut lagt til rette for folk med slitasjeproblemer. Treningen foregår i arbeidstiden, to timer i uka, men nå får hun ikke være med lenger, hun er for frisk. - Trygdekontoret ville omskolere meg, men jeg ville tilbake til jobben igjen. Det er ikke sunt å være hjemme i lengden når en er vant til å være i arbeid. Men Bjørnstad har et litt annet syn på årsaken til nedgangen i sykefraværet enn HMS-leder og hovedverneombud, hun mener det skyldes at det er kommet inn mange nye folk. De er unge og det betyr at de har noe mer å gå på helsemessig.

Presentasjoner fra Arbeidsmiljøkongressen 2024

31 oktober 2024

Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.

Har du 8 minutter?

15 oktober 2024

Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?

Er rollen som hovedverneombud en ensom uriaspost?

10 januar 2024

Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.

Scroll til toppen