Tekst: Turid Børtnes (2007)
Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssens departement disponerer en tredjedel av hele statsbudsjettet med nesten 253 milliarder kroner. Men statsråden skulle gjerne ha sett at det var mindre.
Hanssen begrunner dette ønsket med at det er bedre å få folk som kan jobbe, over i arbeid enn å la dem gå på forskjellige former for passive stønader. De forskjellige ytelsene i folketrygden sluker om lag 90 prosent av departementets budsjett.
Flere tiltaksplasser
Til tross for rekordhøy vekst i sysselsettingen, vil ikke statsråden kutte i antallet tiltaksplasser for arbeidsledige. Den samlede ledigheten ligger nå på 1,8 prosent. Antallet helt ledige er nesten halvert fra 2005 til 2007, i tillegg til en sterk nedgang for andre grupper. - Vi vil ikke kutte i tiltaksplassene, det er nå som arbeidsmarkedet er så godt, vi har mulighet til å få folk over i fast jobb, sier Hanssen. En annen grunn til fortsatt satsing på tiltak er at de ledige som gruppe gjennomgående har svakere kvalifikasjoner og større bistandsbehov i en periode med høykonjunktur enn når det er vanskeligere å få arbeid. Målrettede arbeidsmarkedstiltak er også en viktig del av regjeringens handlingsplan mot fattigdom. Departementet foreslår et samlet tiltaksnivå på ca. 40.000 plasser i 2008. Noe over 28.000 av disse plassene er beregnet på yrkeshemmede arbeidssøkere, det er en historisk høy innsats for denne gruppen, mener Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).
Kvalifiseringsstøtte
Regjeringen vil bruke nesten en kvart milliard kroner til et kvalifiseringsprogram for å få utsatte grupper som i stor grad har gått på sosialhjelp, over i et arbeidsforhold. Ordningen ble foreslått i forbindelse med Stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering som regjeringen la frem i november i fjor. - Dette er et program jeg er stolt av, det er et element i regjeringens helhetlige satsing for å gjøre leveforholdene bedre for utsatte grupper, presiserer statsråden. Programmet er rettet mot personer som har en mulighet til å komme i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging. Det innebærer at de som omfattes av ordningen forplikter seg til å delta i forskjellige tiltak som motivering, opplæring, arbeidstrening og eventuelt behandling som forberedelse til et ordinært arbeidsforhold. Til gjengjeld får de en fast inntekt for en viss periode som ligger godt over sosialsatsene. Programmet settes i verk fra november i år og vil i første omgang gjelde i de kommunene som har NAV-kontor, det vil være 250 kommuner i løpet av 2008.
Dyr NAV-satsing
NAV-reformen, som innebærer felles kontorer for arbeids- og velferdsetaten og sosialkontorene i alle landets kommuner i løpet av 2009, sluker en betydelig del av budsjettmidlene. Den totale prislappen for 2008 ligger på nærmere 1,4 milliarder kroner. Formålet med NAV-reformen er å få flere i arbeid og færre på stønad, i tillegg til at det skal bli enklere for de brukerne som har behov for hjelp og veiledning å få dette. AID foreslår også at det skal bli lettere å kombinere arbeid og pensjon ved at 67-åringer skal kunne tjene så mye de vil uten at de får noen avkortning i pensjonen, slik som i dag. Bjarne Håkon Hanssen ser ikke bort i fra at denne regelen vil utvides til å gjelde 68- og 69-åringer de kommende årene. Arbeidet mot sosial dumping skal styrkes, det samme gjelder tilsyn med helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren som får 12 millioner kroner for å øke tilsynskapasiteten. Arbeidstilsynet blir styrket med ti millioner kroner og det foreslås 30 millioner til sykefraværsforskning.