Vi lærer mest på jobb

- Å opparbeide gode læringsarenaer i virksomhetene er viktigere enn å sende medarbeiderne på kurs, hevder Cathrine Filstad, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.
Tekst: Grethe Ettung (2007)
- Å opparbeide gode læringsarenaer i virksomhetene er viktigere enn å sende medarbeiderne på kurs, hevder Cathrine Filstad, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.
En ting er å delta på kurs og seminarer for å tilegne seg kunnskap, noe helt annet er det å skulle benytte den nyervervede kunnskapen i praksis. - Får vi mulighet til å praktisere det vi har lært i samhandling med kollegene på jobben, får vi størst utbytte av lærdommen. Det optimale er når kollegene deltar på samme kurs. Det sier doktor og førsteamanuensis Cathrine Filstad. BI-forskeren har lenge vært opptatt av læring i organisasjoner, og har nylig utgitt bøkene "Learning in Oganizations" og "Læring i helseorganisasjoner".
Felles læringsarenaer - Vi lærer mest i omgang med kollegene våre, mener Filstad. Kunnskap er situasjonsavhengig. Det er lettere å forstå hvordan man kan nyttiggjøre seg den i relasjon med andre. Den har ingen verdi før den brukes i praksis på den enkeltes arbeidsplass. - Det blir lettere å gjenskape kunnskapen i samarbeid med kolleger, og når den kan knyttes opp mot konkrete arbeidsoppgaver som skal løses. - Kunnskap utvikler seg i samspill med kollegene. Ledelsen bør oppmuntre de ansatte til å øke egen kompetanse ved å dele med hverandre. Satser bedriftene på felles læringsarenaer, vil kunnskapsutbyttet bli størst. Å sende alle på samme kurs eller temadag vil gi en felles erfaringsbakgrunn som medarbeiderne kan dra nytte av.
Den tause kompetansen Filstad mener bedriftene ikke er flinke nok til å nyttiggjøre seg den tause kunnskapen på arbeidsplassene. Det er kunnskap basert på erfaringer. - Ledere er gjerne opptatt av den formelle kompetansen, men greier de å nyttiggjøre seg den tause kompetansen, vil bedriften få et konkurransefortrinn. Å tilegne seg den tause kunnskapen som kolleger innehar, handler om selv å være aktiv. Uformelle arenaer, steder hvor folk møtes og slår av en prat, kan benyttes i så måte. Eksempler på slike vannposter kan være kaffeautomaten, oppslagstavla og sittegruppene. - Vi må ta initiativ overfor kolleger som har opparbeidet seg erfaring og sitter inne med mye kunnskap, og oppfordre dem til å dele med oss. - For enkelte arbeidstakere er kunnskapsdeling en fremmed tanke. Ofte kjenner heller ikke ledelsen til all kunnskap som finnes i virksomheten. Dersom ledelsen er seg dette bevisst og ønsker å bygge opp en læringskultur, er det å legge til rette for arenaer hvor det er mulig å diskutere uformelt, første steg på veien. Da vil det bli lettere for kollegene å ta kontakt og bli kontaktet seg imellom.

Presentasjoner fra Arbeidsmiljøkongressen 2024

31 oktober 2024

Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.

Har du 8 minutter?

15 oktober 2024

Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?

Er rollen som hovedverneombud en ensom uriaspost?

10 januar 2024

Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.

Scroll til toppen