- Verneombudsordningen fungerer

Tekst: Turid Børtnes (2009)

- Jeg mener at dagens verneombudsordning fungerer bra. Mange av verneombudene er aktive og utøver sin funksjon slik loven gir dem mulighet til.

Thale Kvernberg Andersen, forsker ved SINTEF Teknologi og samfunn deltok for to-tre år siden i et forskningsarbeid om verneombudenes rolle, arbeidspraksis og hvordan de påvirker arbeidsmiljøet i bedriften. Diskusjonen som rådgiver Marianne Svensli i LO tok opp i forrige nummer av Arbeidsmiljø, om verneombudsrollen er gammeldags og ikke har fulgt med på utviklingen i arbeidslivet, er velkjent, den har dukket opp med visse mellomrom siden 1990-tallet.

- Stolte av ordningen

• Vi opplevde den samme diskusjonen da vi arbeidet med vår undersøkelse om verneombud for noen år siden. Det er vanskelig å si noe som vil gjelde alle verneombud, det er store individuelle forskjeller fra bedrift til bedrift. Men jeg synes vi kan være stolte av å ha en såpass velfungerende og innarbeidet ordning som er blitt til gjennom gjensidige avtaler i arbeidslivet, mener SINTEF-forskeren. Til tross for diskusjonene er ordningen fortsatt i god behold. Det tror Kvernberg Andersen skyldes at begrepet verneombud er godt innarbeidet. Alle i arbeidslivet kjenner ordningen og det går klart frem av forskrift og kommentarer hva den innebærer. - Dessuten vil det bli svært kostbart å forandre ordningen. Det vil blant annet kreve en omfattende endring av lov- og regelverk.

Fokus på det fysiske

Men Kvernberg Andersen ser ikke bort i fra at det gir visse føringer at Arbeids­miljølovens kapittel om verneombud først og fremst har fokus på sikkerhet og fysiske forhold. I kapitlet presiseres det at verneombudet særlig skal påse at maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare, i tillegg til bestemmelser om verneinnretninger, opplæring og sikkerhet. Dette er bestemmelser som først og fremst forbindes med tradisjonelle industriarbeidsplasser. - En kan tenke seg at dette fører til lavere forventninger om at verneombudet også skal ta tak i den psykososiale delen av arbeidsmiljøet. En eventuell endring av begrepet verneombud vil kunne resultere i at det legges mer vekt på et helhetlig arbeidsmiljø og dermed større fokus på det psykososiale. Men som sagt er det store variasjoner mellom de forskjellige virksomhetene på dette området. Dessuten har de fysiske utfordringer endret seg på grunn av ny teknologi med mye bruk av data, nye arbeidsmåter, andre typer kjemikalier osv. Dette er forhold som vil kreve økt fokus i et arbeidsliv i stadig endring. Hvis verneombudets oppgaver skal omfatte både helse, miljø og sikkerhet, slik LO har foreslått, blir det ytre miljøet en ny, stor utfordring for verneombudene. Dette vil kreve omfattende endringer i lov- og regelverk

Flere oppgaver

• I LO hevdes det at verneombudene sliter med lav status. Tror du en slik endring vil gi dem større anseelse i arbeidslivet? - Det er vanskelig å svare på, det kan slå begge veier. Verneombudene vil få flere oppgaver og delta på flere arenaer i virksomhetene, noe som kan være positivt. Men de vil også trenge mer tid til å utføre oppgavene. Uten slike muligheter kan kvaliteten på det de skal gjøre som verneombud bli dårligere, og det kan slå tilbake på dem selv. Dessuten kan det bli et dilemma for mange at verneombudsoppgavene går ut over tiden som skal brukes på vanlig jobb. De kan oppleve disse oppgavene som noe som står i veien for deres mulighet til å gjøre egen karriere i systemet. Men alt i alt har Kvernberg Andersen inntrykk av at mange er flinke til å skape sin egen rolle som verneombud, selv om det er personavhengig hvordan den enkelte greier å fylle den. Det ser ut som om samarbeidet mellom ledelse og verneombud fungerer bra de fleste steder, uten at verneombudet blir oppfattet som ledelsens løpegutt av den grunn. Det respekteres at verneombudene bruker den retten de har til blant annet å stanse farlig arbeid og de ses på som en samarbeidspartner når det gjelder arbeidsmiljøet i virksomheten.