Tekst: Grethe Ettung (2011)
27. og 28.oktober arrangerte vernetjenesten ved Oslo Universitetssykehus Verneombudets dag.
På Rikshospitalet er en aktiv gjeng på plass i foajeen. Iført grønne t-trøyer merket Vernetjenesten og rustet med informasjonsbrosjyrer, gjør verneombudene seg bemerket. Fra interesserte ansatte kommer spørsmål om vernetjenesten som perler på en snor: - Når kan jeg henvende meg til verneombudet kontra en tillitsvalgt? -Hva gjør jeg når det forekommer former for avvik?, -Hva er forskjellen på melding og varsling?, - Hva innebærer verneombudets stengningsrett?
Hovedverneombud Ramona Braanen og foretakshovedverneombud Per Oddvar Synnes er fornøyde med dagen så langt.
-Jeg tror vi er først ute med en egen dag tilegnet verneombudene. Formålet med dagen er å spre informasjon til alle ansatte og ledere ved sykehuset. De skal vite hvem vi er, hva vi står for og hva de kan bruke oss til, poengterer Braanen.
En samlet vernetjeneste
Rundt 550 verneombud representerer over 20.000 ansatte ved Oslo Universitetssykehus.
Sykehuset består av de tidligere helseforetakene Aker universitetssykehus, Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Ullevål universitetssykehus.
-Vi i vernetjenesten er et godt eksempel på en god sammenslåing.
Braanen forteller at arbeidet med en sammenslåing av vernetjenesten startet året før sammenslåingen av sykehusene var et faktum.
-For oss er det viktig å opptre samlet. Vi har hatt noen heftige diskusjoner, men så lenge alle er villige til å strekke seg litt, har resultatet blitt en vernetjeneste som står sterkt og som tar utfordringene på alvor.
-Vernetjenesten skal være en premissleverandør, legger Synnes til.
Vil utvikle et godt arbeidsmiljø
-Vi må være der hvor beslutningene tas. Derfor har vi organisert oss etter hvordan ledelsen er organisert, forteller Braanen.
Det betyr at alle ansatte har et verneombud på sin arbeidsplass som de kan forholde seg til. På hver klinikk er det et klinikkverneombud som koordinerer alle verneombudene. Hovedverneombudene har ansvaret for å koordinere hele vernetjenesten på sykehuset. Braanen har fungert som hovedverneombud på heltid siden januar 1998.
-Vi har alle et felles ansvar for å utvikle et godt arbeidsmiljø. For å kunne være et godt verneombud må du ta aktivt del i de ansattes arbeidshverdag, snakke med folk og sette arbeidsmiljø på dagsordenen.
Samordning av ulike kulturer
-Nå om dagen er det kulturbygging som opptar oss.
Å skulle samordne fire sykehus med ulike kulturer, byr på utfordringer. I en omstillingsfase opplever mange uvisshet rundt egen jobbsituasjon. Mange gjennomgår en prosess der de skal håndtere ulike følelser og utfordringer på grunn av flytting, oppbrudd av eget arbeidsmiljø og/eller tap av kolleger.
-Videre opplever vi et høyt arbeidspress samtidig som antall ansatte skal reduseres. Det er frustrerende, konstaterer Braanen.
I tillegg til de psykososiale utfordringene, har vernetjenesten fysiske utfordringer å skulle hanskes med som trangboddhet og en gammel og nedslitt bygningsmasse.
Et eget verneombuds-gen
På spørsmål om hvordan holde motet oppe, tror Braanen at de som blir værende i vervet, er mennesker som i utgangspunktet er ansvarsbevisste og liker utfordringer.
-Dessuten gir det en ekstra god følelse når vi ser at arbeidet vårt gir resultater og bidrar til endringer.
Hun tror også at et godt samarbeid med leder, og opplevelse av mestring i vervet, er viktig for om du trives eller ikke. Braanen har stor tro på utvikling gjennom teori og praksis. Selv er hun spesielt opptatt av opplæring og kompetanseheving
-Vi vil bli mer synlige, og vi vil rekruttere nye verneombud. Vi satser på at Verneombudets dag blir en årlig foreteelse. I vernetjenesten er det nemlig utfordrende å være, både personlig og faglig. Og vi ønsker å gjøre hverandre gode. //