Tekst: Paul Norberg (2009)
NAV-ledelsen og arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen har fått velfortjent kjeft i de fleste medier de siste par månedene.
Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) fikk pepper for sendrektig saksbehandling, og dårlig behandling av folk som trengte deres tjenester. Statsråden kom usedvanlig sent på banen for å finne politiske løsninger. Det er naturlig å tro at mediestormen ville ført til at NAV-ansatte kunne bli drevet til fortvilelse av alle historiene om klienter som ikke fikk rett behandling. Men det viser seg at svært mange av de 17.000 ansatte i denne nye store offentlige institusjonen, er glade for at mediene har avdekket de interne arbeidsforholdene. Den offentlige oppmerksomheten har nemlig satt søkelyset på vanskelige arbeidsforhold og rammevilkår for de NAV-ansatte. I løpet av kort tid ble det da også satt i gang raske endringer.
- Etaten blir styrket med 320 midlertidige stillinger.
- Det er lagt inn et forslag om å opprette 6.000 nye tiltaksplasser for arbeidsløse.
- Forslaget om å innføre arbeidsavklaringspenger, som skal erstatte tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger og rehabiliteringspenger, er utsatt fra 1. oktober i år til 1. mars 2010.
Statsråd Dag Terje Andersen kom sent på banen. Han var nærmest usynlig da de første medieoppslagene avslørte elendige forhold for NAV-brukere og ansatte. Men han skal også ha kredit for solid handlekraft da han etter hvert fikk innsikt i forholdene.
Nå som forholdene har roet seg en del, er det viktig å se på hva NAV-reformen egentlig innebærer. Dette er en av de største forvaltningsreformene som er gjennomført i Norge. Utgangspunktet for samordningen av Aetat, Trygdeetaten og sosialtjenesten er at brukerne skal gå gjennom en dør, og treffe en saksbehandler for å få den hjelpen de har krav på. Da er det viktig at denne døren ikke for trang, og at brukerne ikke kommer inn i en korridor med mange ukjente dører når de først er kommet gjennom det første nåleøyet.
Da NAV-reformen ble innført, var det høykonjunktur og mangel på arbeidskraft. Formidling av arbeid var en forholdsvis enkel oppgave. Før reformen fikk satt seg, ble den innhentet av finanskrisen. Ved utgangen av februar var det registrert 67.400 helt arbeidsløse og permitterte i Norge. Det er 25.400 flere enn på samme tid i fjor. Permitteringene har økt med 9.900 siden februar i 2008. Dette har naturligvis endret rammebetingelsene radikalt, noe som rammet etaten med full tyngde.
Det er likevel ingen grunn til å kaste ungen ut med badevannet. NAV-reformen er i utgangspunktet en positiv reform, og undersøkelser som Arbeidsforskningsinstituttet har gjennomført, viser at de fleste NAV-ansatte støtter reformen, selv om de har vanskelige arbeidsforhold. Men det er viktig at regjeringen gir etaten den oppmerksomheten og de rammebetingelser som er nødvendige, også i tider hvor NAV ikke lenger er i medienes søkelys.