Velferdsetatene reformeres

Tekst: Turid Børtnes (2004)

Det er hovedlinjene i forslaget fra Rattsø-utvalget, som har utredet hvordan de tre velferdsetatene sosialtjenesten, Aetat og trygdeetaten bør samordnes for å få best mulig effekt for brukerne og samfunnet. Innstillingen ble overrakt arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten i sommer. Forslaget skal nå ut på en lengre høringsrunde med frist 1. november. Stortinget skal behandle saken våren 2005. Fortsatt tre etater Ved første øyekast kan det se ut som om det blir liten forandring fra eksisterende ordninger, men hensikten er å samordne velferdstjenestene slik at brukerne raskt får tilbud om aktive tiltak og ikke blir kasteballer i systemet eller blir gående lenge på passive tiltak. Etaten for arbeid og inntekt skal ha ansvar alle tjenester og ytelser som har med arbeid og redusert arbeidsevne å gjøre. Etaten skal ta seg av arbeidsformidling, kvalifisering, attføring, oppfølging av sykmeldte og stønadsordninger som ledighetstrygd, sykepenger og uførepensjon. Den andre etaten blir en pensjonsetat som får ansvar for alle ordninger som er rettighetsbaserte, slik som alderspensjon, forskjellige familieytelser slik som barnetrygd og kontantstøtte og diverse refusjonsordninger for medisinsk behandling. Sosialkontoret skal forbli et kommunalt ansvar, men det skal også innføres en statlig arbeidssøkerstønad for personer uten rett til dagpenger. Arbeidslinja Arbeidslinja som står i fokus, noe statsråd Høybråten la vekt på da han mottok utredningen. Dagens velferdssystem står ofte i veien for at den som står utenfor arbeidslivet raskt skal komme tilbake i arbeid eller annen aktivitet. En viktig utfordring blir å gi den enkelte mulighet til å ta i bruk egne ressurser. Velferdstjenestene slik de er organisert nå, fører til at ansvaret blir spredt på flere etater og kontorer og de er uoversiktlige for brukerne. Dagens trygdeetat har ansvar for sykmeldte og aktivisering av uføretrygdede, mens Aetat har ansvar for arbeidsmarkedstiltak og oppfølging av ledige og yrkeshemmede som er arbeidssøkere. Over 700.000 personer i arbeidsfør alder mottar en eller annen form for offentlig støtte i dag. Hva sier Stortinget? I 2001 ba et enstemmig Storting regjeringen om å utrede en felles etat for sosial-, arbeidsmarkeds- og trygdeetaten. Da utredningen kom i form av en Stortingsmelding med forslag om å opprettholde etatene med en annen innbyrdes fordeling, sendte Stortinget meldingen tilbake med klar beskjed om at de ønsket en langt sterkere samordning; kort og godt en felles velferdsetat. Nå spørs det om politikerne mener at de har fått det de ba om. Rattsø-utvalget legger i sitt hovedforslag vekt på at tjenestene i stor grad skal samordnes og at førstelinjetjenesten i kommunene får samme kontor som sosialkontoret. Førstelinjen for etaten for arbeid og inntekt skal gi brukerne et raskt tilbud om aktive tiltak. Kommunene vil også få et medansvar for å gjennomføre arbeidslinja. Denne organiseringen vil også samle ansvaret for et inkluderende arbeidsliv. Utvalget mener at også pensjonsetaten til en viss grad vil kunne ha felles lokaler med sosialtjenesten i kommunene og kunne betjene førstelinjebrukerne i samarbeid med de to andre etatene, etat for arbeid og inntekt og sosialkontoret. Flere forsøk Flere forsøk i kommuner med ulike organisasjonsmodeller for velferdsetatene har vist at det er mye å tjene på en enhetlig forvaltning. I en kronikk i Aftenposten vises det til et vellykket forsøk i Grimstad for noen år siden. I stedet for en sektorforvaltning, ble førstelinjetjenestene for ungdom samlet i en felles etat. Resultatet ble et enklere, mer effektivt og målrettet apparat for å yte bistand med færre på offentlige stønader og flere i arbeid. I tillegg til en statlig arbeidslinjemodell har Rattsø-utvalget lagt frem tre alternative modeller; en kommunal arbeidslinjemodell hvor ansvaret for arbeidslinja samles i kommunene og med en statlig pensjonsetat, en modell som samler alt ansvar i en statlig etat og en modell som samler alt hos kommunene.