Tekst: Turid Børtnes (2007)
Lakkeringsanleggene har alltid vært det området som har høyest risiko for alvorlig skade, det vil si løsemiddelskader, i verkstedbransjen. Da det også ble klart at det ville komme nye krav når det gjelder bruk av løsemiddelbasert lakk i år, var valget gjort, Bilia bygget et anlegg for vannbasert lakk på Risløkka.
Resultatet er blitt seks lakkbokser og fire forberedelsesplasser uten den vanlige lukten av løsemidler. Arbeidsplassene er rene og lyse. Veggene sprøytes med et belegg som gjør at lakkrester på veggen senere bare kan vaskes av.
Store mengder luft
- Bruk av vannbasert lakk krever store mengder luft og det har vi her, sier lakkformann Terje Hansen. Kravet er 23.000 kubikkmeter ren luft pr time, her har vi 36.000 m3 gjennom hver lakkboks i løpet av en time, noe som samsvarer med de nye europeiske normene. I tillegg bruker vi selvsagt friskluftmasker. For at lakken skal tørke som den skal, må den varmes opp raskt. Ved hjelp av gass stiger varmen fra 20 til 80 grader på fire minutter. På tjue minutter er hele prosessen ferdig. Rask tørking har mye å si for det endelige resultatet. Skadesjef Roald Notvik legger til at bruk av gass også er bedre for miljøet enn oljefyring, som mange bruker. Etter at skaden er rettet opp, må bilen gjennom en prosess på forberedelsesplassen med sliping og grunning før den kan lakkes. Avsuget på slipemaskinene tar 90 prosent av støvet. I likhet med de fleste andre maskinene på verkstedet er disse drevet med trykkluft, noe som gjør dem langt mer støysvake enn tradisjonelt verktøy. Kompressorer skaffer luft som også er filtrert og godkjent som pusteluft til friskluftmaskene som lakkererne bruker.
