Visse yrkesgrupper og bransjer har mer risikofylte hverdager enn andre. På noen arbeidsplasser er det derfor nødvendig å vurdere hva som er optimal lengde på arbeidstiden, opp i mot intensiteten i arbeidet. En vanlig arbeidsdag og vanlige arbeidsuker er ikke nødvendigvis den rette måten å organisere utfordrende arbeid. Vurderingen av arbeidstid og -intensitet gjøres gjennom en risikovurdering.
Det er for eksempel vanlig å gjøre en risikovurdering i yrker hvor arbeidstakere må arbeide med brukergrupper med utagerende og vanskelig atferd. Omsorg, håndtering og oppfølging av slike brukergrupper kan være en del av arbeidsoppgavene på arbeidsplasser innen helse-, omsorgs- og utdanningssektoren. Med bakgrunn i denne risikovurderingen må en se på arbeidstidens plassering og lengde.
Et eksempel på hvor viktig det er blitt å foreta vurderinger av intensitet og arbeidstid, er heltidskulturen som har blitt mer fremtredende i offentlig sektor de siste årene.
Den positive utviklingen med økt fokus rettet mot å tilby hele og faste stillinger i offentlig sektor innen eksempelvis helsearbeid, fører til at det er viktig å vurdere arbeidets organisering og arbeidstid. Ved spesielt belastende arbeidsoppgaver er det ikke gitt at ansatte kan arbeide vanlige arbeidstimer og med normal intensitet og tid, slik en heltidsstilling forutsetter.
Da er arbeidsgiver nødt til å omorganisere arbeidstiden i samråd med de ansatte, og foreta en vurdering av hvilke utfordringer som må håndteres.
Hvordan unngå å bli utbrent? Trykk her for å lese mer.
Arbeidsgiver må ta beslutninger om mulige risikoer og konsekvenser for de ansatte basert på samlet kunnskap og erfaring om arbeidet, arbeidsplassen og de ansatte. Dette betyr at avgjørelser må baseres på en felles dialog sammen med arbeidstakerne som utfører det risikofylte arbeidet.
I arbeidsmiljøloven er det nedfelt hvilke hensyn som skal tas når du skal risikovurdere. Her er noen av faktorene du må ta stilling til i vurderingen:
Les mer om risikovurdering hos arbeidstilsynet her.
For å ivareta arbeidstakerens helse og minimere risikoen for vanskelig arbeid med for høy intensitet og langvarighet, må altså arbeidsgiver vurdere arbeidssituasjonen. Det blir derfor nødvendig å vurdere risikoen for utagerende og krevende situasjoner opp mot hva den enkelte ansatte kan tåle og håndtere. I tråd med Arbeidsmiljøloven skal det gjøres en enkeltvis og samlet vurdering av risikoforholdene. Det vil si, vurdere om den enkelte risikofaktoren er av en slik karakter at den i seg selv vil kreve tiltak, eller om hver enkelt i seg selv kanskje ikke gjør, men samlet sett blir belastningen for høy. I praksis kan det bety at et lite slag mot ansatt i seg selv ikke nødvendigvis betyr en veldig stor risiko. Mange slag mot den ansatte (også dersom bruker ikke treffer, men opplever dette som truende) kan derimot være en risiko i forhold til ansattes helse. Noen stell av bruker kan for eksempel bestå av fire klyp, to spark, tre slag. Dette de fire gangene en er inne i løpet av en dag. Totalt over uker og måneder vil dette mest sannsynlig være en situasjon som krever tiltak.
I mange situasjoner er dette vanskelig, fordi utagerende og vanskelig atferd hos brukergrupper minimeres betraktelig nettopp når ansatte har lange arbeidsskift og det er lite utskifting av personell. Mange ganger skaper det et tryggere miljø for brukeren når de slipper å forholde seg til flere personer, og har et stabilt miljø rundt seg. Skal arbeidsgiver da ta utgangspunkt i lange vakter med lite endringer for å minimere vanskelige situasjoner, eller skal de legge opp til korte skift for å skjerme de ansatte men med mer vanskelig atferd som konsekvens?
På arbeidsplasser hvor det er en gjentakende problemstilling å måtte ta hensyn til slike situasjoner, kan det være nødvendig å hente inn ekstern rådgiving og veiledning.
Arbeidsmiljøsenteret kan hjelpe din arbeidsplass å vurdere hvordan dere skal balansere arbeidsintensitet og -lengde, slik at deres ansatte får gode arbeidsforhold. Vi kan bistå med å vurdere, analysere og sette i gang tiltak for å optimalisere arbeidsmiljøet. Våre ansatte har kompetansen og erfaringen som trengs for å arbeide med utagerende atferd, og kan bidra til å forbedre arbeidsforholdene til dine ansatte.
Vi tilbyr kurs som forbedrer arbeidsmiljøet. Se alle våre kurs her. Arbeidsmiljøsenteret foretar også kartlegginger av arbeidsmiljøet, som gir et godt grunnlag for utforming og utbedring av arbeidsmiljøet på sikt.
Her kan du lese mer om kartlegging av arbeidsmiljøet, og hvordan det gjøres.
Ved behov for risikovurderinger rundt arbeidsoppgaver som er spesielt krevende i belastning og tid, kan arbeidsmiljøsenteret hjelpe deg å vurdere hvordan du skal legge opp arbeidet for de ansatte. Ta kontakt med oss her, så hjelper vi deg med tiltak som hjelper ditt arbeidsmiljø. Du kan også ringe oss på nummer +47 815 59 750.
Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.