Tekst: Turid Børtnes (2004)
Den store kompetansereformen, som ble lansert med brask og bram for fem år siden, har stort sett ligget i dvale etter at alle parter hadde sluttet seg til ideen bak reformen og en del tiltak var kommet på plass. Men så ble det stille, særlig ute på arbeidsplassene.
- Det stemmer nok at kompetansereformen ikke har stått på dagsorden særlig mange steder de siste årene, men nå har heldigvis noen begynt å ta tak i den igjen. Partene i arbeidslivet og departementet er i ferd med å lage et dokument som skal presenteres for undervisningsministeren, sier utdanningsrådgiver i LO, Per Syversen. Syversen opplyser at det var LO som i sin tid startet arbeidet med en utdanningsreform etter et kongressvedtak i 1993.
Finansieringen mangler
Syversen vil ikke gå med på at reformen er lagt helt til side, men han innrømmer at det er et godt stykke igjen før den er blitt slik partene i arbeidslivet håpet og mente den skulle bli. - Vi i LO har mast mye om at vi må komme videre. Men dette er ikke et enkelt område, det handler om finansiering, kunnskap om selve reformen og ikke minst motivasjon. Mange, både innen offentlig og privat virksomhet mangler kunnskap om rettigheter knyttet til kompetansereformen. De vet for eksempel ikke at alle voksne født før 1978 har rett til videregående utdanning og at fullført grunnskoleutdanning er en rett for alle. Retten til utdanningspermisjon er også dårlig kjent. Mye av årsaken til at reformen ikke er blitt vellykket er at partene ikke har klart å få finansieringen på plass. - Du får ikke en 40 - 50-åring som allerede har lån på bolig og bil til å fly i Lånekassa for å ta opp lån til videre utdannelse, påpeker Syversen. Han mener at interessen også er konjunkturavhengig, under høykonjunktur har arbeidstakerne ikke tid til å satse på utdanning, i dårlige tider tør de ikke, de er redde for jobbene sine.
Motivasjon viktig
Alder spiller en stor rolle, mange eldre arbeidstakere som snart skal gå av med pensjon ser ikke noe poeng i å sette seg på skolebenken. En annen stor gruppe kan også helt mangle motivasjon for videreutdanning, det er de som har lese- og skrivevansker. Antallet er ikke kjent, men Syversen mener det er en veldig stor gruppe, kanskje 300.000 innenfor LO-systemet. Det er også stor forskjell på hvordan behovet for økt kompetanse vurderes avhengig av type arbeid og virksomhet. I en ren produksjonsbedrift, for eksempel, kan det være vanskelig å motivere de ansatte og også arbeidsgiverne til ny læring, spesielt der de ikke står foran skifte av maskiner eller produksjonsprosess. I mange yrker skjer det mye etterutdannelse på selve arbeidsplassen. En undersøkelse om motivasjon for videre læring i forskjellige bransjer viste svært store forskjeller. I bransjer der utdanningsnivået ikke er spesielt høyt i utgangspunktet er motivasjonen lav, for eksempel innen hotell- og restaurant og varehandel. Grafisk bransje derimot, som har vært gjennom omfattende endringer har også høy læringsmotivasjon, opplyser Per Syversen.
Etter Europa
- Vi er nødt til å forholde oss til den utdanningspolitiske agendaen i resten av Europa, for eksempel Europa-passet som er en dokumentasjon av hvilke kunnskaper den enkelte har. Dette kan brukes som en slags CV ved søking av jobber over landegrensene. En undersøkelse viser at nordmenn har dårlig motivasjon for etterutdannelse sammenlignet med de fleste andre europeiske land. Men når det gjelder dokumentasjon av realkompetanse ligger Norge godt an sammen med resten av Norden. Politikerne har også begynt å interessere seg for saken, fire stortingsrepresentanter fra Ap og SV ber om at det lages pilotprosjekter for etter- og videreutdanning innenfor en eller flere bransjer, finansiert av partene i arbeidslivet og staten.
