Utbrenthet gir smerter

Å være utbrent forbindes ofte med psykiske symptomer, men en relativt ny undersøkelse viser at det også kan medføre smerter.

Tekst: Turid Børtnes (2009)

Å være utbrent forbindes ofte med psykiske symptomer, men en relativt ny undersøkelse viser at det også kan medføre smerter.

Psykolog Ellen Melbye Langballe, forsker ved Folkehelseinstituttet, divisjon for psykisk helse, har i sin doktorgradavhandling vist at det er en sammenheng mellom det å være utbrent og ha muskel-/skjelettsmerter i hode, nakke, skuldre og rygg. Forskningsresultatene kan være med på å rette oppmerksomheten mot bedre behandlingsmetoder for muskel- og skjelettlidelser, som nærmest er blitt en folkesykdom i Norge. Utmattelse regnes av mange for å være den vanligste følgen av utbrenthet, men tilstanden medfører også andre symptomer. Forsker Ellen Melbye Langballe har forsket på sammenhengen mellom utbrenthet og fysiske smerter.

Mest hos bussjåfører

Melbye Langballe har gjennomført en spørreundersøkelse om utbrenthet i sju forskjellige yrkesgrupper, og mottatt svar fra ca 4.500 personer. Undersøkelsen omfattet et representativt utvalg av leger, sykepleiere, lærere, prester, bussjåfører, advokater og IT-medarbeidere. Blant disse yrkesgruppene var sammenhengen mellom utbrenthet og fysiske smerter sterkest hos bussjåfører, uavhengig av kjønn. Men undersøkelsen avdekket en moderat til sterk sammenheng mellom muskel- og skjelettsmerter og utbrenthet i samtlige av de sju yrkesgruppene. Melbye Langballe tok med blant annet IT-medarbeidere og bussjåfører for å få med noen yrker som vanligvis ikke assosieres med økt risiko for utbrenthet. Utbrenthet forbindes ofte med yrker som har et sosialt tilsnitt, f.eks. prester, leger, sykepleiere og lærere.

Gjelder begge kjønn

Muskel- og skjelettlidelser har vanligvis blitt sett på som typiske kvinnelidelser, men denne undersøkelsen viser at slike plager først og fremst er avhengig av forhold i arbeidet og livssituasjonen. Undersøkelsen viser en sterkere sammenheng mellom forskjellige yrker enn mellom kjønn. Det innebærer at det er større forskjell på forekomsten av muskel- og skjelettplager mellom bussjåfører og advokater enn mellom kvinner og menn. - Den økte forekomsten av muskel- og skjelettlidelser hos kvinner kan si noe om hva slags jobber kvinner har og har hatt gjennom årene. Forskningsresultatene kan tyde på at arbeid som medfører utbrenthet, for eksempel innen helse- og omsorgsyrker, er en medvirkende faktor ved slike lidelser, mener Melbye Langballe.

Svært sammensatt

Hun presiserer at det er vanskelig å peke på bestemte årsaker til plagene. Bussjåfører, for eksempel, har en spesiell jobbsituasjon med en ganske fastlåst arbeidsstilling i tillegg til stress i forbindelse med å holde rutetidene, trafikkforhold og forholdet til passasjerene. Det er likevel sannsynlig at psykiske forhold spiller en vesentlig rolle. Ellen Melbye Langballe viser til en annen undersøkelse der to grupper forsøkspersoner skulle utføre løftearbeid med samme vekt. Da den ene gruppen i tillegg ble utsatt for psykisk press, fikk deltakerne smerter. Det fikk ikke deltakerne i den andre gruppen. Det tyder på at det i forbindelse med fysisk krevende arbeid kan være viktig å redusere stresselementer.

Ingen diagnose

  • Utbrenthet er i seg selv ingen diagnose, tilstanden kan karakteriseres som et syndrom. Vi kan se det som en reaksjon på stressfaktorer som har bygget seg opp over en viss tid. sier Melbye Langballe. Utmattelse er det som vanligvis karakteriserer utbrenthet, men det kan også medføre distanse og mangel på engasjement i jobben i tillegg til redusert yteevne. Et klassisk eksempel på dette er en jobbsituasjon der arbeidstakeren har fått oppgaver som skal løses, men ikke tilstrekkelig med midler til å klare oppgavene. Slike situasjoner finner en blant annet hos helse- og omsorgsarbeidere. De regnes for å ha en økt risiko for å bli utbrent i forhold til mange andre yrker. Det er tidligere forsket lite på problemstillinger i forbindelse med utbrenthet. Melbye Langballe ønsker å øke kunnskapen om utbrenthet, og vil sette fokus på sammenhengen med to viktige helse- og samfunnsmessige problemer; muskel- og skjelettlidelser og sykefravær.

Presentasjoner fra Arbeidsmiljøkongressen 2024

31 oktober 2024

Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.

Har du 8 minutter?

15 oktober 2024

Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?

Er rollen som hovedverneombud en ensom uriaspost?

10 januar 2024

Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.

Scroll til toppen