Tekst: Turid Børtnes (2009)
Å være utbrent forbindes ofte med psykiske symptomer, men en relativt ny undersøkelse viser at det også kan medføre smerter.
Psykolog Ellen Melbye Langballe, forsker ved Folkehelseinstituttet, divisjon for psykisk helse, har i sin doktorgradavhandling vist at det er en sammenheng mellom det å være utbrent og ha muskel-/skjelettsmerter i hode, nakke, skuldre og rygg. Forskningsresultatene kan være med på å rette oppmerksomheten mot bedre behandlingsmetoder for muskel- og skjelettlidelser, som nærmest er blitt en folkesykdom i Norge. Utmattelse regnes av mange for å være den vanligste følgen av utbrenthet, men tilstanden medfører også andre symptomer. Forsker Ellen Melbye Langballe har forsket på sammenhengen mellom utbrenthet og fysiske smerter.
Melbye Langballe har gjennomført en spørreundersøkelse om utbrenthet i sju forskjellige yrkesgrupper, og mottatt svar fra ca 4.500 personer. Undersøkelsen omfattet et representativt utvalg av leger, sykepleiere, lærere, prester, bussjåfører, advokater og IT-medarbeidere. Blant disse yrkesgruppene var sammenhengen mellom utbrenthet og fysiske smerter sterkest hos bussjåfører, uavhengig av kjønn. Men undersøkelsen avdekket en moderat til sterk sammenheng mellom muskel- og skjelettsmerter og utbrenthet i samtlige av de sju yrkesgruppene. Melbye Langballe tok med blant annet IT-medarbeidere og bussjåfører for å få med noen yrker som vanligvis ikke assosieres med økt risiko for utbrenthet. Utbrenthet forbindes ofte med yrker som har et sosialt tilsnitt, f.eks. prester, leger, sykepleiere og lærere.
Muskel- og skjelettlidelser har vanligvis blitt sett på som typiske kvinnelidelser, men denne undersøkelsen viser at slike plager først og fremst er avhengig av forhold i arbeidet og livssituasjonen. Undersøkelsen viser en sterkere sammenheng mellom forskjellige yrker enn mellom kjønn. Det innebærer at det er større forskjell på forekomsten av muskel- og skjelettplager mellom bussjåfører og advokater enn mellom kvinner og menn. - Den økte forekomsten av muskel- og skjelettlidelser hos kvinner kan si noe om hva slags jobber kvinner har og har hatt gjennom årene. Forskningsresultatene kan tyde på at arbeid som medfører utbrenthet, for eksempel innen helse- og omsorgsyrker, er en medvirkende faktor ved slike lidelser, mener Melbye Langballe.
Hun presiserer at det er vanskelig å peke på bestemte årsaker til plagene. Bussjåfører, for eksempel, har en spesiell jobbsituasjon med en ganske fastlåst arbeidsstilling i tillegg til stress i forbindelse med å holde rutetidene, trafikkforhold og forholdet til passasjerene. Det er likevel sannsynlig at psykiske forhold spiller en vesentlig rolle. Ellen Melbye Langballe viser til en annen undersøkelse der to grupper forsøkspersoner skulle utføre løftearbeid med samme vekt. Da den ene gruppen i tillegg ble utsatt for psykisk press, fikk deltakerne smerter. Det fikk ikke deltakerne i den andre gruppen. Det tyder på at det i forbindelse med fysisk krevende arbeid kan være viktig å redusere stresselementer.
Fredag den 4 april 2025 vedtok regjeringen at endringer i arbeidsmiljøloven skal tydeliggjøre ansvaret for å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Hva endringene blir helt konkret, er nå opp til Arbeidstilsynet sammen med partene i arbeidslivet. Vi heier på dette
Det er mange arbeidsplasser som står i situasjoner som kan oppleves som emosjonelt og relasjonelt belastende. Det betyr ikke at vi nødvendigvis kan fjerne eksponeringsfaktoren, men bedrifter må jobbe organisatorisk på en slik måte at ansatte ikke blir syke av det. Vi inviterer til foredrag om emosjonelt arbeid på Verdens arbeidsmiljødag 28. april.
Kan manglende evne til å skille rolle og person velte fremtiden? Ikea-dommen understreker verneombudets rett til å ytre seg kritisk i kraft av rollen, uten å risikere represalier skriver seniorrådgiver Øystein Grytøyr i denne kronikken. Kronikken ble først publisert i HMS-magasinet.