(2004)
Da Arbeidslivutvalget, under ledelse av professor Tom Colbjørnsen, la fram sin innstilling " Nytt millenium - nytt arbeidsliv" i desember 1999, gikk startskuddet for arbeidet med en ny arbeidslivslov. Et nytt utvalg, ledet av Matz Sandman, fulgte deretter med sin rapport "Et inkluderende arbeidsliv", som ble overlevert sosialminister Guri Ingebretsen i september 2000. Deretter satte Stoltenberg-regjeringen ned det utvalget som fredag 20. februar i år overleverte utkastet til ny arbeidslivslov til statsråd Victor D. Norman. Det er med andre ord en fire år lang prosess som ligger bak det lovforlsaget som nå skal ut på høring. Den årelange behandlingen har hele tiden hatt "det fleksible arbeidslivet" som en slags rettesnor, og det bør derfor ikke forundre noen at det nå er lagt opp til en lov som letter på overtidsbestemmelsene, som angriper stillingsvernet og som gjør det enklere å bruke midlertidige ansettelser. Disse elementene var allerede med i flertallsinnstillingen til Colbjørnsen i 1999. Arbeidstakerorganisasjonene avviser disse forslagene, og ser dem som tilbakeskritt, mens arbeidsgiversiden ønsker forslagene velkommen som positive reformer. I den forbindelse er det viktig å advare partene mot å grave seg ned i skyttergraver. Målet må være å få til en konstruktiv debatt for å bedre det forslaget som nå foreligger. For uansett hvor mange ganger det blir foreslått å legge hele lovforlsaget i en skuff, så vet alle parter at en ny lov vil bli vedtatt. Prosessen er kommet så langt at det blir umulig å opprettholde arbeidsmiljøloven av 1977. Men en konstruktiv debatt forutsetter også at arbeidsgiversiden og myndighetene ikke bruker sitt flertall og maktposisjon til å trumfe gjennom alle de kontroversielle forslagene. Direktør Trygve Eklund i Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har betimelig påpekt at "... arbeidstakernes helse ikke må glemmes i iveren etter å forenkle regelverket ... Med 300.000 uføretrygdede og et samlet sykefravær på over 8 prosent bør vi løfte fram helsebegrepet, og kanskje minne oss selv om at arbeidslivet er til for menneskene." Det er viktig utgangspunkt for debatten. Ingen bør tvile på at utvidelsen av overtidsmulighetene legger opp til store helserisiki. Slik det nye lovutkastet formulerer overtidsbestemmelsene, blir det mulig å kreve at arbeidstakere skal jobbe opp mot 78 timer i uken over en periode på noen få uker. Det er ikke nødvendig å ty til forskningsresultater for å forstå at dette er helt uaksepatabelt. Når EU-utvidelsen finner sted senere i år, legger også et slikt lovforslag opp til at for eksempel entreprenører i byggebransjen, med loven i hånd, kan bruke øst-europeisk arbeidskraft i en tre måneders periode med svært lange arbeidsuker. Verken arbeidsgivere eller myndigheter er tjent med en slik utvikling. Paul Norberg Sitat: En konstruktiv debatt forutsetter at arbeidsgiversiden og myndighetene ikke bruker sitt flertall og maktposisjon til å trumfe gjennom alle de kontroversielle forslagene gjennom