Tekst: Turid Børtnes (2001)
Den store mor og barn-undersøkelsen i regi av Statens institutt for folkehelse og Medisinsk fødselsregister er nå godt i gang. Undersøkelsen tar sikte på å følge 100.000 norske mødre og deres barn gjennom mange år for å finne årsaker til misdannelser, helseproblemer og sykdom.
Bakgrunnen er manglende kunnskap om årsaken til alvorlige sykdommer og misdannelser. Ved å følge et stort antall barn langt inn i voksenalder og deres foreldre kan forskerne finne frem til gode forebyggende tiltak og bedre behandling av sykdom. Det kan også være nyttig å få avkreftet mistanker om årsaker til sykdom og finne faktorer som er knyttet til god helse og fravær av sykdommer.
Det knytter seg stor interesse til hvordan eksponeringer og påkjenninger i mors og fars jobbsituasjoner påvirker barns helse. Det kan gjelde eksponering for giftige stoffer, stråling, fysisk tungt og ensformig arbeid, stress og høyt arbeidstempo, skiftarbeid, mye bruk av mobiltelefon og tilsvarende.
For å finne ut i hvor stor grad fedrenes helse- og arbeidsforhold påvirker barnet, ønsker forskerne å få med seg fedrene. Dette er foreløpig prøvet ut på fedre knyttet til Bærum sykehus, og det er meningen å prøve det på ett sykehus til før det tas avgjørelse om alle fedre skal delta i den store undersøkelsen.
Erfaringen så langt viser at deltakelsen blant menn er litt lavere enn blant kvinner.
Undersøkelsen og innsamling av data startet i Hordaland sommeren 1999 og skal holde på til 100.000 kvinner over hele landet er rekruttert, antagelig i løpet av år 2003. Deltakene får tilsendt flere spørreskjemaer, det første i 17. svangerskapsuke, om helse, sykdom, yrkesforhold og levevaner. Det blir tatt blodprøve av mor ved ultralydundersøkelse og etter fødselen, da tas det også prøve av barnet.
Undersøkelsen har tre hovedtemaer; barnet i mors liv, barnets helse, og mors helse, spesielt under svangerskapet. Det vil også bli foretatt koplinger til andre helseregistre, for eksempel Kreftregisteret Alle data blir anonymisert og behandlet i overensstemmelse med Datatilsynets krav.
Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.