Tekst: Paul Norberg (2010)
Det er alvorlig at det slurves med dødstallstatistikken. De ansvarlige myndigheter må skjerpe seg for å få en bedre oversikt over hva som faktisk skjer i arbeidslivet.
Våre journalister har i flere år avdekket at dødstallstatistikken fra Arbeidstilsynet ikke er korrekt. I 2006 hadde vi blant annet en omfattende reportasje om forholdene i fiskeflåten, som ikke er med i statistikken fra Arbeidstilsynet. Seniorforsker Halvard Aasjord ved SINTEF konstaterte den gang at det var sju dødsfall innen fiskeyrket, mens Sjøfartsdirektoratets tall viste fem dødsfall. Aasjord hadde ført nøyaktig statistikk innen fiskeri- og havbruksnæringen i flere år, og verken Sjøfartsdirektoratet eller Arbeidstilsynet forsøkte å korrigere hans tallmateriale.
Mangler 20 dødsfall I juni 2009 hadde Arbeidsmiljø en artikkel, basert på en forskningsrapport som ble publisert i Tidsskrift for den norske legeforening, som konkluderte med at dødstallstatistikken hadde store mangler. Det var forskerne Ebba Wergeland, Johan Lund og Finn Gjertsen som hadde kommet fram til disse konklusjonene. Forskerne rapporterte at det var anslagsvis 20 flere dødsfall årlig enn det som kommer fram i Arbeidstilsynets statistikker. (At Aftenposten omtalte de samme tallene 11. april i år, men henvisning til en fersk artikkel fra Tidsskrift for den norske legeforening, observerte vi som en kuriositet).
Det viktige er at en korrekt dødstallstatistikk er nødvendig med henblikk på hvordan slike alvorlige ulykker skal forebygges.
Arbeidstilsynets register manglet spesielt dødsfall i Forsvaret, der de i perioden 2000-2003 kun hadde registrert ett av ni dødsfall innen helse- og sosialtjenesten, veitrafikkulykker og dødsfall i Nord-Norge og på Svalbard.
Studien fra de tre forskerne viser at risikoen for ulykker var størst i jordbruk/skogbruk og fiskeoppdrett, deretter for transport og kommunikasjon. Så mange som en tredjedel av dødsfallene skyldtes transportulykker.
Kan redde liv Pålitelig skadestatistikk er en forutsetning for skadeforebyggende arbeid. Arbeidsskadedødsfall brukes også internasjonalt som en indikator for risikonivået i arbeidslivet. Underrapporteringen av veitrafikkulykker og transportulykker er særlig uheldig fordi den reelle risikoen for denne typen ulykker kan være økende på grunn av utviklingstrekk i arbeidslivet.
Manglene i statistikken kan føre til en undervurdering av risiko på mange områder i arbeidslivet, og en feilbedømming av behov for forebygging.
På andre felt i samfunnet blir det tatt sterkt hensyn til dødstallstatistikkene. Antallet som dør i trafikkulykker danner grunnlaget for hvilke tiltak som må iverksettes for å få ned dødstallene. Det samme gjelder ved brann.
Men i arbeidslivet tolereres en betydelig underrapportering. Vi slutter oss til forskernes konklusjon om at de ansvarlige myndigheter må skjerpe seg betraktelig for å få en bedre oversikt over hva som faktisk skjer i arbeidslivet. Det kan legge grunnlaget for å redde liv!
Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.