Trygderetten kritiserer NAV

Av Paul Norberg

NAV avslo søknad

Striden gjaldt en søknad om tidsbegrenset uførestønad, som NAV avslo. Saken havnet i Trygderetten, hvor det ble stadfestet at unntak fra kravet om attføring ved uførhet gjelder dersom det er medisinsk eller psykologisk begrunnet.

• Jeg trodde i min naivitet at NAV ble etablert for å hjelpe folk som får vanskeligheter i sin arbeidssituasjon. I stedet har jeg fått oppleve et byråkratisk organ som opptrer som en manipulerende motpart. Det har vært sterkt. Derfor var det en befrielse å se at Trygderetten så klart kritiserte NAVs saksbehandling og vedtak, sier Bitte Vatvedt, som etter to år fikk sin søknad om midlertidig uførhet innvilget.

Trenering av NAV

I februar 2008 søkte hun NAV om å få innvilget tidsbegrenset uførestønad. Da var hun under utredning og behandling for alvorlige psykiske lidelser.

Hennes arbeidsuførhet var knyttet til negative opplevelser i arbeidslivet, og hennes behandlere (psykolog og psykiater) utdypet i skriftlige erklæringer at krav om attføringstiltak kan føre til forverring av helsetilstanden, og at attføring er uhensiktsmessig.

Hun fikk aldri kontakt med NAV, og etter 6 måneder fant hun det nødvendig å ta imot et jobbtilbud. Uten å møte Bitte Vatvedt eller hennes behandlere avslo NAV søknaden om tidsbegrenset uførestønad for perioden før hun selv hadde ordnet seg jobb.

• Avslaget var tøft nok, men det gjorde ikke saken bedre at NAV drøyde 13 måneder før de, etter flere purringer, svarte på søknaden. Jeg forsto ikke begrunnelsen for avslaget. Jeg hadde valget mellom å gi opp kravet eller søke råd hos advokat, sier Vatvedt. Avslaget ble anket. Deretter tok det ytterligere fire måneder før hun fikk nytt avslag. Nå krevde NAV at hun måtte gjennom attføring før hun kunne få midlertidig uførestønad.

Ser ikke menneskene

Advokat Jon Gisle har bistått Bitte Vatvedt, og han reagerer sterkt på at NAV bevisst unngår å se menneskene bak søknadene.

• Bitte Vatvedt har vært til behandling for psykiske lidelser ved flere institusjoner, og flere fagfolk har stilt diagnoser som tydelig viser at attføringsarbeid ville vært uegnet for henne. Likevel har NAV prestert å overprøve fagfolkene, uten i det hele tatt å ha snakket med Bitte.

Vi foreslo å møte NAVs saksbehandlere, slik at saken kanskje kunne bli løst i minnelighet, men fikk avslag på vår henvendelse. De ville kort og godt ikke se en person som hadde søkt om tidsbegrenset uførestønad, men de hadde ingen problemer med å drøye saksbehandlingen, og samtidig sette til side alle faglige vurderinger.

Dette er skremmende i denne aktuelle saken, men er også skremmende med tanke på hvor mange andre som sikkert blir utsatt for samme type behandling, men som ikke orker å gå videre, sier Gisle.

Bitte Vatvedt understreker at hun umulig kunne kjørt saken sin på egen hånd.

• Jeg var avhengig av advokathjelp, og fikk heldigvis en god advokat som hadde tid til å lytte, og som forsto problemstillingene, sier hun.

Oppmøte i Trygderetten

Advokat Jon Gisle forteller at Trygderettens administrator besluttet muntlig saksbehandling, noe som er ganske uvanlig.

• Trygderettsloven §19 hjemler riktignok muntlig behandling, men dette skjer svært sjelden, da Trygderetten er et såkalt lavterskeltilbud, basert på skriftlig materiale. Vi ble derfor positivt overrasket da vi fikk innkalling til muntlig rettsmøte, hvor vi fikk føre hennes behandlere som vitner. Retten fikk muligheter til å få utdype de skriftlige erklæringene som tidligere var utarbeidet av psykiater og psykolog. NAV sto steilt på sitt om at kravet til attføring ikke kunne omgås.

NAV tapte

Gisle er godt fornøyd med Trygderettens behandlingsform og vedtak.

Avslaget fra NAV Klage og ankeinstans Oslo Akershus ble omgjort, slik at Bitte Vatvedt ble innvilget tidsbegrenset uførestønad for den perioden hun søkte for. I tillegg ble NAV dømt til å betale Bitte Vatvedts saksomkostninger. To år etter at NAV mente hun måtte i attføring, har etaten ikke tatt noe initiativ for å drøfte spørsmålet om attføring. NAV har heller ikke forelagt henne noe forslag til attføringsopplegg. All kontakt mellom NAV og Vatvedt har kun handlet om avslag og anker.

På grunn av lovpålagt taushetsplikt vil ikke NAV kommentere saken. Men på spørsmål om hvorfor etaten brukte hele 17 måneder på å komme med en beslutning, svarer enhetsleder Tone Johansen i NAV Nordre Aker at saksbehandlingstiden på en klage på uføreytelser er normalt 6 måneder. På den tiden Bitte Vatvedt leverte sin klage, var omstillingstrykket i NAV svært høyt. Dette gikk dessverre på bekostning av flere brukere som opplevde uakseptabelt lang saksbehandlingstid.

USAKLIG OPPSIGELSE

I en dom av 20. juni 2006 i Oslo tingrett vant journalist Bitte Vatvedt en oppsigelsessak mot NRK. Bitte Vatvedt hadde 31 års ansiennitet i NRK, og ble sagt opp med varierende begrunnelser. Delvis overtallighet og delvis på bakgrunn av NRKs subjektive vurderinger av hennes faglige kompetanse og personlige egenskaper. Retten slo klart og tydelig fast at oppsigelsen var usaklig, uansett hvilke kriterier arbeidsgiveren la til grunn, og journalisten fikk medhold i at hennes arbeidsforhold i NRK kunne opprettholdes. Hun ble også tilkjent økonomisk erstatning for såkalt "ikke-økonomisk skade".

Under rettsmeglingen før lagmannsrettsbehandling måtte hun si opp. En vel fire år lang prosess med grov trakassering førte til alvorlige psykiske lidelser. Det er den langvarige striden med NRK som er bakgrunnen for de sakkyndiges vurderinger om at Bitte Vatvedts arbeidsuførhet var knyttet til negative opplevelser i arbeidslivet.

TALL FRA TRYGDERETTEN

• Trygderetten behandler mellom 3.000 og 4.000 saker årlig, og har små muligheter til å bruke muntlig saksbehandling, sier daglig leder Knut Brofoss til Arbeidsmiljø.

• Vi har satt et tak på maks 15 muntlige saker i året, men har aldri vært i nærheten av dette. I 2008 var det ingen muntlige behandlinger, mens i 2009 var det tre saker. Hittil i år har det vært en muntlig behandling.

Muntlige rettsmøter er ressurskrevende, og mange møter vil gå ut over effektiviteten. Vanligvis følger det med skriftlige erklæringer til de sakene vi behandler, og vi har dermed et godt grunnlag til å avsi dommer med utgangspunkt i skriftlig materiale.

NAV er part i minst 95 prosent av våre saker, og det vil også være belastende for NAV hvis mange av våre saker skulle gå i vanlige rettsmøter.

• Hvilke kriterier ligger til grunn for at enkelte saker likevel blir ført i rettsmøter?

• Det er saker der rettsadministrator har behov for å gå dypere ned i de forholdene som er beskrevet i klagen. Da kan det være en fordel å møte partene ansikt til ansikt, og få innsikt gjennom dialog, sier Knut Brofoss.