Teks: Anne-Lise Aakervik (2006)
Trondheim: Klokka fem over ni starter musikken dypt under jorda i Realfagbygget. Ti renholdere svinger på armene, ruller på skuldrene og strekker ut. Pausegym er et arbeidsmiljøtiltak som inngår i Prosjekt Renhold ved NTNU.
Like før klokka ni kommer renholderne pratende inn i lagerrommet i kjelleren. Der står de blant paller med tørkeruller, hyller med lysrør, mopper og annet nødvendig utstyr. Latteren og praten stiger og synker, men stilner når musikken starter. Det rulles, tøyes og bøyes. - Fem til nå, sier instruktør Wenche Karlseng og bøyer knærne 90 grader. 5 - 4 - 3, nedtellingen er i gang. Etter ti minutter er de ferdige, og kan gå tilbake til arbeidet, med senka skuldrer, smidig rygg, samt en og annen svetteperle på panna.
Lønnsom forebygging
Prosjekt Renhold startet i februar 2005 som et forebyggende prosjekt med fokus på muskel- og skjelettplager blant renholderne ved NTNU. I tillegg ble det gitt tilbud til folk som var sykemeldt. Sykefraværet hos enkelte grupper ved Teknisk avdeling hadde vært høyt ganske lenge. NTNU har IA-avtale og da endringene i folketrygdeloven i forbindelse med sykemeldinger kom i 2004, startet Teknisk avdeling og HMS-seksjonen et samarbeid for å øke trivselen og forebygge skader.
Flere med ansvar
Wenche Karlseng, Brit Søraas og Aud Ernestus Karlstrøm blir igjen for en kort prat etter de frigjørende øvelsene. I "guttekroken" på lageret er det både sofa, bord og stoler. Brit Søraas tar ordet først. - Det er viktig å trene og bruke kroppen, sier hun. De andre nikker. - Det har virkning på både humør og trivsel, samt at felleskapsfølelsen blir sterk, sier Aud E Karlstrøm. - Dessuten får vi så fin farge i ansiktet etterpå, humrer Brit. Tre ganger i uka samles de i dypet til 10 minutters trim. Rundt om på universitetet gjør 16 andre renholdsgrupper det samme. Wenche Karlseng er pausegyminstruktør, og sørger for musikk og program. - Det er viktig at vi er flere enn én som har ansvaret. Det gjør oss mindre sårbare. Er jeg borte, tar den andre ansvar, ellers smuldrer det vekk. I tillegg har vi fast tid og sted. Og dette stedet er helt perfekt. Vi har stor plass til å svinge med armene, det er lyst, lufta er god, og alle må innom her for å hente/levere mopper. Det er frivillig å være med, men flesteparten deltar, og jevnt over har alle vært positive fra første dag.
Moppeteknikk og film
Samtidig med innføring av pausegym er det gitt opplæring i ergonomi, med eget undervisningsopplegg for renholdslederne; hvordan bruke moppen riktig. Teknikkene lærer de så videre til sitt team. - Der fikk mange aha-opplevelser, sier Aud. Prosjekt Renhold har også laget en video som viser riktig bruk av utstyr og vasketeknikk. Den skal benyttes til intern opplæring av nyansatte og som påfyll for de som har jobbet der i mange år. Flere har en fartstid på 30 år. - Vi har mye utstyr å hjelpe oss med, det er ikke lenger vaskebøtte og klut, og nå vet vi hvordan vi kan bruke utstyret riktig. Enkelte renholdere skal rekke over 5000 kvm i uka med maskiner, forteller Aud Karlstrøm. - Når jeg tenker over det, så har vi hatt lite syke folk det siste året, sier Brit. - Vi har vært ganske stabile, ingen langtidssykemeldinger og ingen har klaget over vondt i skuldrene det siste halve året, kommer det fra Aud. Det er jo noe vaskere alltid har vært plaget med. - De aller fleste bedrifter vil ha gevinst på å forsøke dette, sier Wenche på tur inn i heisen. I tillegg til å være forebyggende er det en viktig miljøskapende faktor. Og trivsel på jobben er det viktigste. Så glir heisdøra igjen og resten av arbeidsdagen er i gang.