Tekst: Turid Børtnes (2008)
Det hjelper lite mot høyt sykefravær å la de ansatte få trene i arbeidstiden. Dessuten er nedgangen i sykefraværet så liten at det ikke lønner seg for bedriften.
Det er hovedkonklusjonen i en undersøkelse gjennomført av siviløkonom Trond Nymark i Bergen. Nymark kan ikke på noen måte beskyldes for å være motstander av fysisk trening, han er toppidrettsutøver og er i full gang med oppkjøringen til sommerens OL i Beijing der han skal konkurrere i kappgang.
Ikke lønnsomt
Derfor presiserer Nymark at det ikke er tvil om at trening gir bedre helse, økt overskudd og trivsel. Men gevinsten står ikke i stil med innsatsen for bedriftene. Hvis alle ansatte i en bedrift får tilbud om trening i arbeidstiden, er reduksjonen i det samlede sykefraværet så liten at det ikke forsvarer utgiftene. Nymark har selv foretatt en undersøkelse av to arbeidstakergrupper i Bergen når det gjelder fysisk aktivitet, mulighet for å trene i arbeidstiden og sykefravær sett i sammenheng med hva trening i arbeidstiden koster bedriften. Samtidig har han også foretatt en gjennomgang av andre studier på området.
Spesielt tilrettelagt
Konklusjonen er at den samlede effekten på sykefraværet enten er fraværende eller bagatellmessig hvis alle ansatte får samme treningstilbud. Grunnen til at effekten er så dårlig er at det bare er en liten gruppe på rundt 10 prosent av de ansatte som står for 50 prosent av sykefraværet. Dette er en gruppe som i de fleste tilfeller trenger spesielt tilrettelagt trening med god oppfølging, noe de neppe får ved generell trening som er beregnet på alle. De som er mye fysisk aktive i utgangspunktet, har sikkert glede av et generelt treningstilbud, men dette er ikke en gruppe som er mye borte fra jobben på grunn av sykefravær. Skal trening i arbeidstiden lønne seg, må årsaken til sykefraværet først være kartlagt og treningen må spesielt tilrettelegges for de aktuelle gruppene. Dessuten må den ledes av kvalifisert personell og treningen må vare i minst 12 måneder.