Tekst: Kristin Svendsen (2003)
Overskriften på dette innlegget er retorisk, svaret er selvfølgelig et klart og tydelig JA. En bedriftshelsetjeneste uten yrkeshygieniker er som en hest med tre bein. Den halter, gjør liten nytte for seg, men spiser nesten like mye. Mangel på yrkeshygienisk kompetanse i mange bedriftshelsetjenester gjør at man på langt nær utnytter potensialet for forebyggende arbeid.
Målrettede helsekontroller er en sentral del av bedriftshelsetjenestenes oppgaver og en stor del av resursene brukes til dette. Aktuelle spørsmål er hvilke målrettede helsekontroller som skal gjøres og hvem som skal kontrolleres. Om det er behov for helsekontroller skal klarlegges i en risikovurdering av arbeidsmiljøet, og eventuelle helsekontroller skal utføres når risikovurderingen viser at arbeidstakere eksponeres for spesifikke kjemiske/fysiske agens på en slik måte at det er fare for helseskade. Det viktigste i er imidlertid å gjøre vernetekniske tiltak for å forebygge flere helseskader. En slik a priori risiko- eller trygghetsvurdering skal klargjøre og dokumentere hvilke arbeidsplasser som er trygge og ved hvilke arbeidsplasser det må gjøres forebyggende tiltak. Det er denne vurderingen som gir svar på om det i enkelte tilfeller er nødvendig med målrettede helsekontroller. Det kan være flere grunner til at mange bedriftshelsetjenester har "skjevt fokus" i forhold til temaet kontroll av arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse. En grunn er at helsekompetansen er sterkt overrepresentert i bedriftshelsetjenesten i forhold til yrkeshygienisk arbeidsmiljøkompetanse. Rapporten fra Rogalandsforskningen (1999) viste at ca 2500 årsverk går med til bedriftshelsetjeneste i dag. 70 % av disse er helsepersonell. Videre viser en oversikt over bemanningen av bedriftshelsetjenesten i Norge (fra Fagsekretariatet for bedriftshelsetjenesten) at det er 214 yrkeshygienikere (185 årsverk) ansatt i totalt 551 bedriftshelsetjenester. Til sammenligning finnes 836 sykepleiere (674 årsverk) , 673 leger (416 årsverk) og 485 fysioterapeuter (329 årsverk). Dette viser blant annet at mindre enn halvparten av dagens bedriftshelsetjenester har tilgjengelig yrkeshygienisk kompetanse.
Fysiske og kjemiske arbeidsmiljøfaktorer
Det finnes lite dokumentasjon fra arbeidslivet om hvordan eksponeringsforholdene med hensyn til støv, gass, løsningsmidler eller andre kjemikalier egentlig er. En generell oppfatning er at kjemiske og fysiske faktorer i arbeidsmiljøet har mindre betydning i dag enn tidligere. Antall arbeidstakere som er tungt eksponert for slike faktorer er nok færre i dag enn for 15 år siden. Men det er fremdeles mange som daglig utsettes for helseskadelige kjemiske og fysiske forhold. En grov kilde til informasjon om omfanget av eksponering i dagens arbeidsliv er levekårsundersøkelsene. I levekårsundersøkelsen 2000 angir 13% av alle sysselsatte menn at de over halvparten av arbeidstiden er utsatt for støv, gass eller damp, mens 5% er utsatt for hudirriterende stoff. Videre angir 11% at de mesteparten av tiden er utsatt for sterk støy; 8% er plaget av støy. Andelen menn og kvinner som mesteparten av tiden er utsatt for dårlig inneklima, er henholdsvis 25 og 43%. Forskriften "Vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen" trådte i kraft april 2001. Forskriften utdyper Arbeidsmiljøloven ved at den spesielt pålegger arbeidsgiver å kartlegge og dokumentere forekomst av kjemikalier, bestemme eksponeringsnivå og å vurdere risiko for arbeidstakerenes helse og sikkerhet forbundet med disse kjemikaliene. På bakgrunn av risikovurderingene skal det gjennomføres ulike vernetekniske tiltak og i noen tilfeller helsekontroller. For å utføre en faglig holdbar risikovurdering av kjemisk-fysisk arbeidsmiljø er det i de fleste tilfeller nødvendig med yrkeshygienisk kompetanse. Yrkeshygienisk arbeid består av identifikasjon av mulige helseskadelige agens, karakterisering av eksponering, vurdering av risiko og forslag til vernetekniske tiltak og anbefalinger. I forhold til kjemikalieforskriften synes det derfor som om det er dårlig samsvar mellom arbeidsgivers behov for faglig bistand og kompetansen som faktisk finnes i de fleste av dagens BHT-ordninger.
Yrkeshygienikere i BHT
Tittelen yrkeshygieniker er ingen beskyttet tittel. For å sikre kvalitet på yrkeshygienisk arbeid, og for å sikre at yrkeshygienikere har et felles minimum av kompetanse har Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF) etablert en sertifiseringsordning. I dag er ca 100 yrkeshygienikere sertifisert, men andelen sertifiserte yrkeshygienikere vil øke hvis arbeidslivet synliggjør behovet for yrkeshygienisk kompetanse og stiller krav om sertifisering. At det er få sertifiserte yrkeshygienikere i dag mener vi er et resultat av dårlig etterspørsel. I lys av at godkjenningsordninger for bedriftshelsetjenester er et diskusjonstema for tiden, bør enhver bedriftshelsetjeneste som ønsker å utføre skikkelig forebyggende arbeid og som ønsker slik godkjenning, også ha en sertifisert yrkeshygieniker tilknyttet ordningen. De som har usertifisert yrkeshygieniker tilknyttet ordningen må legge forholdene til rette slik at deres yrkeshygieniker etter hvert skal kunne sertifiseres og videre kunne opprettholde kompetansen ved resertifisering. Målet må bli sertifiserte yrkeshygienikere i alle bedriftshelsetjenester som ønsker å arbeide målbevisst med forebyggende virksomhet.
