Tekst: Mats Løvstad (2010)
Tilbake i 1972 registrerte AT tre-fire ganger så mange dødsfall i byggebransjen som i transportbransjen, både i absolutte tall og i forhold til ansatte. I dag ligger de to omtrent på samme nivå.
Tidligere har Arbeidsmiljø skrevet om kraftig underrapportering i ATs dødsfallsregister, og særlig innen transport har rapporteringen vært mangelfull. De siste årene har AT hatt fokus på å få et mer komplett register, og bedre rapporteringsrutiner. - På bakgrunn av dette er det vanskelig å forklare mangelen på en nedadgående trend i transportbransjen. Samtidig har helsevesenet blitt mer effektive, og bedre på behandling av alvorlige skader, sier Wergeland. Sjansen for å overleve en alvorlig skade er med andre ord langt større nå enn den var for førti år siden. - Når dødstallene per 1000 sysselsatte da likevel har ligget stabilt i transportbransjen siden 1972, kan dette tyde på at den reelle risikoen i denne bransjen faktisk er økende, konkluderer hun. Selv om statistikk over arbeidsskadedødsfall er et grovt mål for risiko, mener Wergeland vi ikke vil få noen bedre risikoindikator i overskuelig framtid. - Den manglende reduksjonen i arbeidsskadedødsfall over tid må leses som en alvorlig utfordring både for transportbransjen selv, og for AT.
Tallene overrasker ikke Geir Kvam i NTF. - Vi tror faktisk situasjonen for deler av næringen er enda verre enn det statistikken viser, sier han. - Hvorfor har dere ikke fulgt de andre bransjene? - Transportbransjen fikk i mange år "leve sitt eget liv", og det har generelt vært lite fokus på HMS. Først i 2005 fikk vi en egen forskrift om arbeidstid for sjåfører. Det har til en viss grad gitt økt oppmerksomhet rundt arbeidstidsproblematikken, men det utføres fortsatt alt for lite kontroller. Transportbransjen har blitt uoversiktlig, mener Kvam. I tillegg er organisasjonsgraden vesentlig lavere enn i de øvrige transportnæringene. - Det er et stort antall bedrifter, hvor mange er små med 3-10 biler. I tillegg er kun 10-20 prosent av sjåførene organiserte, sier han.
Trøtthet hos førere er ansett som den viktigste forebyggbare ulykkesårsaken i transportbransjen i europeisk arbeidslivsforskning. De senere årene har AT og veimyndighetene samarbeidet tett om kontroll av kjøre- og hviletidsbestemmelsene. - Det er avdekket betydelige brudd på reglene, særlig for total arbeidstid. Disse bestemmelsene er ikke gode nok til å sikre yrkessjåførene nok søvn og hvile, men samarbeidet om kontroll er et skritt i riktig retning, sier Wergeland. Kvam mener arbeidstidsbestemmelsene, som er en egen forskrift i tilknytning til AML, også trenger en oppstramming. - Etter vårt syn er den for dårlig, og gir alt for stor adgang til overtid og lange arbeidsøkter, sier han.
Seniorinspektør Knut Elkjær i AT har gjennomgått rapportene i tilknytning til de 70 arbeidsskadedødsfallene som ble registrert i transportbransjen 1990- 1999. - Gjennomgangen viste at trøtthet antageligvis er den viktigste årsaken til de dødsulykkene vi undersøkte, sier han. - Hva er ditt inntrykk av bransjens interne fokus på sikkerhet? - Selv om kjøre- og hviletidsbestemmelsene gir visse begrensninger, så virker det dessverre som arbeidstaker og arbeidsgiver ofte har en felles interesse av å tøye reglene. Ifølge Geir Kvam i NTF er dette et velkjent problem. - En av årsakene er at mange sjåfører kjører på ren prestasjonslønn. NTF har i mange år kjempet for å få innført forbud mot akkordlønn i bransjen, men har så langt ikke lykkes.
Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.