Tekst: Turid Børtnes (2003)
Kvinner har fått stadig høyere utdannelse i forhold til tidligere, men fortsatt velger de tradisjonelle kvinneutdanninger, slik som helsefag og lærerutdanning. Dermed blir også yrkesvalget tradisjonelt for mange.
Kvinner i dagens samfunn velger ikke så forskjellig fra sine mødre, men langt flere av dem er yrkesaktive enn for noen år siden, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Blant unge kvinner i aldersgruppen 20-24 år er det nesten dobbelt så mange kvinner som menn som har tatt kortere universitets- eller høgskoleutdanning. Det er først i aldersgruppen over 60 år at dette bildet snur.
Kjønnsdelt yrkesliv
Mer enn dobbelt så mange menn som kvinner tar lengre universitets- og høgskoleutdanning, det vil si på mer enn fire år. To av tre doktorgrader ble også avlagt av menn i 2000. Sammenlignet med mange andre land har norske kvinner et høyt utdanningsnivå. Vi ligger på en åttende plass sammen med Danmark på liste over utdanning i OECD-land. Yrkeslivet i Norge er overraskende kjønnsdelt, vi har fortsatt i stor grad manns- og kvinneyrker. De vanligste yrkene blant kvinner er butikkmedarbeider, sykepleier, hjelpepleier og lærer. Derimot ser det ut som om kvinners deltakelse i tradisjonelle kvinneyrker som rengjører og sekretær er noe redusert, noe som dels kan skyldes at andre arbeidstakergrupper har overtatt og dels at data har gjort mange av en sekretærs arbeidsoppgaver overflødige. For menn er de største yrkesgruppene IT-relaterte yrker, tømrere og snekkere.
Mange i jobb
Et annet markert kjønnsskille i arbeidslivet går mellom offentlig og privat sektor. Det er en klar tendens til at kvinner dominerer i offentlige stillinger, mens menn er ansatt i privat virksomhet. Tall fra 2001 viser at i privat sektor var 63 prosent av de ansatte menn, mens i offentlig sektor var 66 prosent kvinner. Det blir stadig større andel kvinner i norsk arbeidsliv, i 2002 var 70 prosent av kvinnene med i arbeidsstyrken mot 77 prosent av mennene. For 20 år siden var forskjellen på menn og kvinners yrkesdeltakelse hele 23 prosentpoeng og for ti år siden 12 prosentpoeng. De siste årene har menns arbeidsdeltakelse sunket noe, mens den for kvinner har økt. Kvinner jobber deltid i langt større grad enn menn. Bare 62 prosent av sysselsatte kvinner i aldersgruppen 25-54 år jobbet heltid, det vil si 37 timer eller mer pr uke, mot hele 94 prosent av mennene.
