Tekst: Turid Børtnes (2003)
Et stort flertall i Storting har besluttet at samtlige sju statlige tilsyn skal flyttes ut av Oslo. Dermed har arbeidsminister Victor D. Norman fått det som han ville, men Ap og SV har fått trumfet gjennom særordninger for de ansatte, samt at tilsynene til en viss grad skal være underordnet politisk styring når det gjelder klageadgang på vedtak som treffes.
Som kjent har tilsynssaken ført til sterke reaksjoner fra de vel 900 ansatte som blir berørt. Nesten ingen har sagt seg villige til å flytte fra Oslo av hensyn til nær familie og andre forpliktelser. En annen årsak til den sterke motstanden mot Normans flytteplaner er bekymring for nedbygging av kompetanse og hvordan tilsynene skal klare oppgavene sine når nesten ingen av de ansatte kommer til å følge med på flyttelasset.
Gode betingelser
- May Elisabeth Hansen (SV), du og Trond Giske (Ap) har lagt press på regjeringen for å gi de ansatte visse særordninger i forbindelse med flyttingen, hva innebærer det? - Regelverket om statlige ansatte og flytteplikt ble skjerpet tidligere i vinter, men i dette tilfellet fritas de ansatte for flytteplikten. De skal videre ha fortrinnsrett til nye statlige stillinger og ha rett til ventelønn inntil de får seg ny jobb. Departementet forplikter seg til å lage et personlig karriereløp for hver enkelt. May Hansen opplyser at opposisjonen har etterlyst både en konsekvensanalyse og en kostnadsanalyse for flytteplanene. I tillegg har de ikke vært enige i at tilsynene i langt større grad enn før skal fristilles politisk. - Men når det først var politisk flertall for flytting, syntes vi det var riktig å få best mulige ordninger for de berørte samt å sikre en viss grad av politisk styring.
- Nye jobber
- Hva med andre ledige, Postverket for eksempel har måttet si opp mange uten at de er blitt sikret nytt arbeid? Tvert i mot er adgangen til arbeidsledighetstrygd blitt strammet inn, de ledige får trygd for et kortere tidsrom og beløpet er mindre enn før, mens ledigheten øker. - Dette er innstramninger som SV er helt uenig i. Men i forbindelse med flyttingen av de statlige tilsynene har vi fått gjennom spesifikke bestemmelser som gjelder i akkurat dette tilfellet. Vi ser jo også at i forbindelse med tidligere store omorganiseringer, for eksempel i Forsvaret, har de ansatte fått rimelig gode betingelser. Hansen presiserer at enda viktigere enn gode betingelser ved ledighet er å skaffe de ledige ny jobb. - Det er et overordnet mål for oss sikre arbeid og trygge forhold for de svakeste gruppene i samfunnet.
Politisk kontroll
Opposisjonen har også vært opptatt av de politiske føringene som har ligget i flytte- og omstillingsplanene. Regjeringen har ønsket å fristille tilsynene så mye som mulig fra politisk styring fra de aktuelle departementene. Stortingsbehandlingen av saken førte til kraftig tautrekking, men Ap og SV holdt fast på at statsrådene fortsatt skal kunne være klageinstans i viktige saker. May Hansen legger også vekt på at både økonomiske og andre konsekvenser i forbindelse med store omorganiseringer i offentlig sektor skal være synlige. Det synes hun ikke er tilfelle i denne saken, blant annet har de kostnadsoverslagene som er lagt frem variert fra 400.000 kr til en million pr ansatt. Andre konsekvenser ved utflyttingen er heller ikke tilstrekkelig belyst. - Det er vesentlig at det gjøres helt klart at kostnadene skal dekkes av ekstrabevilgninger, disse pengene skal ikke tas fra det enkelte tilsyns driftsbudsjett. Flyttingen skal ikke få som konsekvens at tilsynene ikke får råd og mulighet til å konsentrere seg om sine egentlige oppgaver fordi flyttingen beslaglegger så stor del av midlene deres, presiserer May Hansen.
