Tekst: Turid Børtnes (2006)
- Jeg er lut lei av å forsøke å gjøre friske mennesker friskere! Med denne kraftsatsen slo professor emeritus Holger Ursin ved Unifob helse, Universitetet i Bergen, an tonen i sitt og professor Hege Randi Eriksens foredrag om sykefravær på Arbeidsmiljøkongressen i Bergen i høst.
Ursin gikk til frontalangrep på en rekke myter om sykefravær. Han påpekte at de fleste av oss faktisk er ganske friske, vi må heller sette inn tiltakene der det har en hensikt og vi kan få en effekt, istedenfor å prøve å kurere alle småplagene de færreste kan unngå.
De fleste er friske
90 prosent av arbeidstakerne har i gjennomsnitt bare en dags fravær i året, mens 10 prosent er borte nesten 50 dager. Det er ikke høyt arbeidstempo, slitasje, stort press, mange omstillinger og utbrenthet som er årsaken til det høye fraværet, mente Ursin. Statistikken viser at de fleste ikke jobber mer enn 34 timer i uka. Vi kan derfor ikke se bort fra at faktorer i fritiden, familieproblemer og livssituasjonen betyr mye. Undersøkelser viser at følgende faktorer gir stor risiko for høyt sykefravær: Manuelt arbeid, lav utdanning, dårlig helse og mye helseplager, frykt for å miste jobben, og lav tilfredshet med arbeidet. Stress og stressrelaterte plager er heller ikke noe som bare hører det moderne liv til. Hege Randi Eriksen nevnte en undersøkelse som viser at folkegrupper vi tror slipper unna stressplager, slik som masaifolket i Afrika, scorer høyere på subjektive helseplager, blant annet muskel- og skjelettlidelser, enn folk i Vesten. Det er med andre ord helt vanlig å ha visse plager, vi er ikke nødvendigvis syke av den grunn.
Ingen effekt
Det er muskel- og skjelettlidelser med mentale lidelser på en andreplass som står for den største delen av sykefraværet. Muskel- og skjelettplager har stort sett holdt seg konstant de siste årene, mens mentale lidelser har økt kraftig. - Det finnes en sann overflod av tilbud om metoder og tiltak for å bekjempe subjektive helseplager, for eksempel uspesifikke smerter i muskler- og ledd, det er bare å shoppe i vei, sa Eriksen. Hun viste til en rekke forsøk og studier over tiltak med vekt på faktorer som stressmestring, sosial støtte, fysisk trening, riktig kroppsbruk, kunnskap om helse og tilsvarende. Felles for de aller fleste tiltakene er at det ikke kan påvises noen klar bedring i muskel- og skjelettplager eller i sykefravær. Når det gjelder årsaker til permanent uførhet er rygglidelser viktigst med hele 42,5 prosent, deretter kommer mentale lidelser med 30 prosent. Det er ikke enklere å finne en behandling som hjelper ved ryggsmerter. Omfattende tiltak med vekt på både fysisk trening og tilrettelegging samt atferdsbehandling etterfulgt av grundige studier ga null resultat.
- Vær aktiv
- Prognosen er god hvis en er aktiv og glemmer krykkene, sa Ursin. Pasienter som er moderat aktive og ikke spesielt opptatt av å passe på ryggen sin hele tiden, får gode resultater. Av to grupper sykmeldte med ryggsmerter, en gruppe som blant annet fikk råd om aktivitet og en kontrollgruppe, var 80 prosent av de aktive i arbeid fem år etter behandlingen, mot 65 prosent av kontrollgruppen. Men det er viktig å sortere ut dem som trenger spesiell medisinsk oppfølging gjennom grundige undersøkelser på forhånd. Ursin og Eriksen underslo heller ikke betydningen av de psykososiale faktorene på arbeidsplassen, der nærværsfaktorene er de viktigste. Arbeidstakeren må føle seg sett, vite hva som forventes, ha mulighet til å gjøre sitt beste, oppleve at lederen bryr seg, gis oppmuntring og anledning til å lære, trives med kolleger og komme godt ut av det med overordnede. Manglende forskning er en viktig grunn til at sykefraværsarbeidet ikke er kommet lenger, mener Ursin, han pekte på at årlige utgifter til ryggforskning bare utgjør ca 0,2 promille av utgifter til sykmeldinger og uførhet. - Hadde en privat bedrift brukt like mye penger som staten på en så stor utgiftspost uten å bruke midler på å finne ut hvorfor pengene renner ut, ville ledelsen ha måttet gå for lenge siden.
