Alle ansatte i Norge er ansatt under forutsetningen om at "Ytringsfrihet bør finne sted". Med de konsekvenser det har både at arbeidsgivere og andre ytrer seg, eller lar være å ytre seg. Jeg synes problemstillingen her blir litt feil:
"Sikkerhet for de ansatte vs ytringsfrihet"
Det er etter min mening ikke bedriftens eller de ansattes oppgave å vurdere om frie ytringer kan finne sted, basert på innholdet i dem. Det har vi domstoler og et rettsvesen til å gjøre i Norge, slik det blant annet fremkommer i Grunnlovens § 100. Vi kan som ansatte eller enkeltpersoner erklære oss enig eller uenig med andres ytringer, men vi kan ikke nekte dem. Det kan bare gjøres av norske domstoler.
Det som derimot er bedriftens oppgave er å løpende risikovurdere de ansattes situasjon og sikkerhet og treffe de nødvendige tiltak basert på slike sikkerhets- og risikovurderinger. Jeg vil oppfordre arbeidsgivere, HR-sjefer og verneombud som er usikker på sikkerhetssituasjonen for de ansatte etter en publisering om å gjøre en omfattende risikovurdering basert på dagens situasjon, sette i verk relevante tiltak og gjerne spørre politiet om hjelp i vurderingene av risiko og tiltak. For det er ofte her, ved nødvendig risikovurdering og iverksetting av nødvendige sikkerhetstiltak, at det stopper, både hos ansatte og ledelse. For omfattende sikkerhetstiltak er dyrt, inngripende og ubehagelig i seg selv.
Vi må ikke få panikk nå. Det vi ser i disse dager er ikke at det er ytringene som er problemet. Det er volden. Den må vi sikre oss mot så langt som mulig og håndtere profesjonelt. Alle ansatte har rett på beskyttelse mot vold. Men ikke mot frie ytringer.
Kjetil A. Vedøy
Arbeidsmiljøsenteret
Innlegget var et svar på følgende utfordring fra Elin Ørjasæter:
I dag publiserer flere mediehus tegninger som kan skape frykt for angrep. Bør en HR-direktør støtte ansatte/fagforeninger som mener ledelsen setter deres sikkerhet på spill, eller ...?
Jeg vet positivt at det var protester fra tillitsvalgte (ikke NJ, men andre organisasjoner) i en norsk bedrift da Muhammedtegninger ble publisert for noen år siden. Hva synes medlemmer i denne gruppa om dilemmaet? Skal vi si "Sikkerhet for de ansatte er viktigst, mediehuset bør ikke publisere" eller skal vi si "De må akseptere å jobbe i en bedrift der ytringsfrihet er viktigst"?
Hva mener Kjetil Vedøy, Even Bolstad og andre HR-profiler om dette?
Elin Ørjasæter