Tekst: Mats Løvstad (2011)
Jeg møter en opplagt Terje Venold i Veidekkes kontorlokaler ved Sjølyst. Selskapet feirer 75 år. Venold har sittet som øverste leder i de siste 22 av disse. Det er lenger enn noen annen i et børsnotert selskap. I løpet av denne perioden har han sanket mye ros for sin lederstil, blant annet gjennom Arbeidsmiljøsenterets egen arbeidsmiljøpris i 2000. - Det er den prisen jeg setter mest pris på faktisk, sier han og kaster seg direkte inn i en utdypning om hvorfor akkurat HMS har blitt hans hjertesak som leder. - Da jeg tok over som leder av Veidekke på starten av 90-tallet vokste vi ganske mye på kort tid. Vi kjøpte blant annet opp vår største konkurrent på den tiden, Aker Entreprenør, og gikk fra å være 1200 til 2500 ansatte. Så oppdaget vi at skadestatistikken og sykefraværet økte.
Venold innkalte resten av ledelsen for å komme til bunns i den negative utviklingen. Hadde Veidekke vokst for fort? En ekstern ressursperson fra Norsk Hydro, med bred erfaring fra HMS-arbeid, ble hyret inn. - Jeg husker det møtet veldig godt: "Hvis du ønsker å få til en endring på den negative trenden med skader og fravær, så kan vi gjerne be dine medarbeidere gjøre noe med det. Men det er du, Terje, som må gå foran. Det er du som må stille kravene. Det kan ikke en konsulent gjøre for deg", gjenforteller Venold som på det nevnte tidspunktet fortsatt var rimelig fersk som leder. - Der og da var det ganske ubehagelig å bli satt på plass overfor mine nærmeste medarbeidere. Samtidig gikk det opp et lys for meg, og jeg skjønte hvor stort ansvar jeg faktisk hadde.
Møtet ble et vendepunkt for Venold. Statistikken viste at Veidekke kom til å ha èn dødsulykke årlig, og at hver fjerde måned ville en ansatt bli så alvorlig skadet at vedkommende aldri ville komme tilbake i arbeid. - Jeg kunne ikke akseptere og lede en bedrift hvor man enten blir syk, utstøtt, skadet eller i ytterste konsekvens mister livet. Siden den gang har godt HMS-arbeid vært min ledestjerne. For en bedrift som har utviklet seg til å drive med langt mer enn vei og dekke, er det å få en slik tankegang til å sive innover i organisasjonen en stor utfordring. - Vi driver vel nå på med et sted mellom 800 og 900 prosjekter av ulik størrelse omkring i hele Skandinavia. I tillegg til våre egne 6000 arbeidere, har vi ytterligere 6000 gjennom diverse underentreprenører. Jeg må gå foran, men også kreve at mine ledere gjør det samme utover i organisasjonen.
Da Venold startet arbeidet med HMS hadde Veidekke en H-verdi (antall skader med fravær per million arbeidede timer) på rundt 25. Den er nå nede på fem. - Det jeg dessverre har registrert er at å komme fra det nivået og videre ned til null, står litt i stampe. Det er bakgrunnen for at Veidekke i fjor satte i gang prosjektet Neste generasjons HMS-arbeid. - Vi har 60 skader med fravær på egne medarbeidere hvert år. Tar vi med alle skader som ikke medfører fravær er vi oppe i 250, og mest sannsynlig er ikke statistikken for våre underentreprenører noe særlig annerledes. Vi snakker altså om over 500 skader hvert eneste år. Det tallet skal være under 100 når vi kommer til 2015. - Det er djerve mål? - Joda, men det var mange som ristet på hodet da jeg sa at H-verdien skulle ned fra 25 til under 10 i løpet av tre år. Og det klarte vi.
Muskel- og skjelettplager er en av de store sykefraværsårsakene i bygg og anlegg. Det har vist seg å være en utfordring å få en bransje, som fortsatt har en eim av machotenkning i arbeidet, til å innse verdien av å tenke langsiktig helse. Spesielt blant de yngste, noe som kan underbygges med at de er dobbelt så ofte utsatt for skader som sine eldre kolleger. - Vi har 170 lærlinger bare i Norge, og jeg bruker mye tid på å snakke med dem om nettopp dette. Jeg sier til dem at selv om de er unge og sterke, så er de ikke usårlige, sier Venold som og påpeker at det å få med alle samarbeidspartnere på samme tankegang er en kjempeutfordring. - Vi har mye å gå på når det gjelder å sikre at våre underentreprenører har den forståelsen vi krever i forhold til HMS, innrømmer han. Derfor jobber nå Veidekke med å få på plass et kompetansekrav for alle som jobber i og for Veidekke i Norge. - Alle som skal jobbe for oss, må være godkjente av oss. Vi skal være helt sikre på at de som kommer på vår arbeidsplass kan nok om HMS. I Danmark har vi allerede innført dette, med at underentreprenører som skal jobbe for oss må ha vært igjennom Veidekkes introduksjonskurs i HMS.
En nullvisjon i forhold til ulykker, med 6000 ansatte, er unektelig en fin tanke. Men er det realistisk? - Du må starte et sted, slik vi har gjort med delmålene frem til 2015. Samtidig må vi ikke glemme at vi har mange prosjekter som driver helt skadefritt. Det går altså an, men det krever et kontinuerlig trykk. - Du nevnte at de største også ofte er de beste på dette. Er det ressursene det står på? - Det gjør det lettere å iverksette tiltak, men veldig mye går på holdninger. Vi ser gang på gang at ved alvorlige hendelser er det ytterst sjelden det var system og rutiner det stod på. Det er den praktiske gjennomføringen. "Skulle bare...", ikke sant? Å endre sånne holdninger står ikke hovedsakelig på penger, tror jeg. At stadig flere, store bedrifter løfter frem HMS vil på sikt føre til en tryggere bransje for alle. Samtidig tyder mye på at konkurransen også vil bli hardere, noe som kan tenkes å være med på å bryte ned den gode utviklingen. - Jeg vil faktisk si det motsatt; skal du møte den økende konkurransen, så er ett av virkemidlene en høy og god HMS-standard. Jeg er overbevist om at det også gir en bedre bunnlinje, noe vi ser konkrete eksempler på hele veien. De avdelingene med de beste systemene har også de færreste ulykkene, lavest sykefravær og de beste resultatene. //
Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.