Tar opp vanskelige arbeidsmiljøspørsmål

Tekst:  Turid Børtnes (2003)

Boken kobler dessuten det juridiske og det psykologiske aspektet ved temaene. Det er ikke nok å ha innsikt i lovreglene på dette området, en må også ha psykologisk innsikt for å kunne arbeide praktisk og iverksette adekvate tiltak. Jussens myke side Harald Pedersen er opptatt av den myke siden av jussen. - Lovreglene skal brukes til å skape en god prosess med felles spilleregler. Først når det er skapt en legitim plattform gjennom regelverket, kan vi sette fokus på å finne en god måte å løse problemene på. Litt forenklet kan vi si at det er lettere å spille monopol med regler enn uten. - Klarer vi ikke å løse problemene gjennom en slik prosess, må vi ta i bruk jussen igjen. Sakene har da som regel tilspisset seg, og vi bruker regelverket for å tvinge frem en løsning. Dette kan vi betegne som bruk av den harde jussen. Paragraf 12 tar for seg kravene til den delen av arbeidsmiljøet som ikke er fysisk. Lovbestemmelsen regulerer både hva arbeidsgiver og arbeidstaker skal unngå å gjøre og hva de plikter å gjøre. Vanskelig for mange Mange arbeidsgivere synes det vanskelig å ta tak i problemer som har med det psykososiale arbeidsmiljøet å gjøre. Gjennom sin erfaring gjennom mange år først i Direktoratet for arbeidstilsynet og senere i Norges Juristforbund har Pedersen ofte opplevd arbeidsgivere som vegrer seg for dette. Det er mye enklere å løse problemer med dårlig belysning eller en kontorarbeidsplass som ikke er ergonomisk riktig enn å gå inn i konflikter mellom mennesker. - Et av hovedmålene med boken er å gi en innsikt i hvordan man skal løse og ikke minst forebygge psykososiale problemer like naturlig som fysiske problemer på en arbeidsplass. Arbeidslivsjuristens erfaring er at det er de psykososiale og organisatoriske problemene som opptar arbeidstakerne og at det også er her skoen trykker når det oppstår arbeidsmiljøproblemer i en virksomhet. - Før det er fastlåst - Det er viktig å ha fokus på slike problemer og løse dem før de blir for store. For eksempel vil en konflikt som utvikler seg etter hvert føre til at partene ikke bare ser konflikten som et problem, men opplever motparten som det største problemet. Vedkommende vil da forsøke å overbevise omgivelsene om at det er den andre det er noe galt med og fokus vil bli satt på eventuelle feil og mangler ved denne personen. I verste fall vil arbeidsgiver gå inn i konflikten ved å forsøke å flytte rundt på den tapende part eller gå til oppsigelse av vedkommende i stedet for å forsøke å løse den underliggende konflikten. Det sier seg selv at sakene både er vanskelige å løse og kan få dramatiske konsekvenser når de har kommet så langt. Aktuelle temaer Motsatt av hva mange tror, er det psykososiale arbeidsmiljøet enda viktigere på såkalt fysisk farlige arbeidsplasser i industrien enn i andre virksomheter fordi slike problemer kan føre til at arbeidstakernes arbeidsutførelse blir så preget av situasjonen at det kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Bokens temaer spenner fra konflikter, trakassering og vold og trusler om vold til stress, utbrenthet, endringsprosesser og forebyggende arbeid. Alle disse temaene faller inn under begrepet psykososialt arbeidsmiljø. Dette er for øvrig et begrep som peker mer mot individuelle forhold enn begrepet organisatorisk, som peker mer mot systemforhold. Pedersen har likevel valgt å bruke begrepet psykososialt arbeidsmiljø, fordi det er dette som blir mest brukt både av partene i arbeidslivet og i litteratur og forskning. - Det er vesentlig å erkjenne at det viktigste ikke er hva man kaller sekken, men hva man putter opp i den. Presise beskrivelser av problemene er derfor helt vesentlig. Både mellommenneskelige og organisatoriske forhold på en arbeidsplass virker sammen. Et godt arbeidsmiljø forutsetter en struktur med god organisering av alt rundt arbeidet og gode forhold menneskene imellom.