Tekst: Paul Norberg (2010)
Etter 11 år som redaktør i Arbeidsmiljø overlater jeg nå jobben til journalist Grethe Ettung. Jeg vil takke alle leserne som har fulgt bladet i min redaktørtid.
Vi har mange trofaste lesere, og vi har lesere med et høyt kunnskapsnivå, som har vært med på å korrigere oss, og som har vært positive pådrivere for å bedre tidsskriftets innhold. For å illustrere situasjonen ved min redaktøravgang, vil jeg fortelle en aktuell historie:
På forsommeren i år satte Arbeidsmiljø søkelyset på ekstreme arbeidsforhold i TV-bransjen. Vi dokumenterte at flere produsentselskaper hadde ungdom i arbeid, uten å inngå arbeidskontrakter med dem. Arbeidstiden var noen ganger opp mot 20 timer i døgnet, og i enkelte tilfeller uten betaling. Lokkemiddelet var at ungdommene skulle få et bein innenfor denne attraktive bransjen. Resultatet var oftere at de ansatte møtte veggen, og de fleste forsvant før de fylte 40 år.
Norsk Filmforbund (NFF) har gjennom lengre tid forsøkt å få til normale arbeidsavtaler med Produsentforeningen, men fram til sommeren i år var dette forgjeves arbeid.
Våre avsløringer ble spredd på Facebook, situasjonen i forhandlingene mellom partene ble fulgt tett opp med artikler som ble lagt ut på tidsskriftets nettsider, og vi hadde utdypende reportasjer i papirutgaven av Arbeidsmiljø. Artiklene ble kommentert fortløpende av folk som kjente bransjen godt, og etter hvert tok også flere riksdekkende medier opp saken; da med det tabloide fokuset på at TV-seerne ville bli snytt for program som Farmen, Skal vi danse og Bonderomantikk.
Forhandlingene mellom partene hardnet til gjennom sommeren, og det ble truet med streik.
I slutten av august ble partene omsider enige om en ny, historisk avtale som skal regulere arbeidstid, kvelds- og nattarbeid, reisetid og som etablerer en tillitsmannsordning og tvisteløsninger. Løsningen er gledelig, selv om den kun representerer helt elementære rettigheter, som produsentselskapene har unndratt seg i årevis. Dermed har de også kunnet produsere program som store institusjoner som NRK, TV2 og TVNorge har kunnet kjøpe rimelig.
Jeg trekker fram denne saken fordi den representerer forhold i norsk arbeidsliv som er helt uakseptable, og som et blad som Arbeidsmiljø bør og skal sette søkelyset på. I noen år har vår lille redaksjon drevet effektivt både en papir- og en nettutgave. Det har vi tenkt å fortsette med, men vi ser at dynamikken i våre artikler når nye høyder når vi følger enkeltsaker daglig på våre nettsider. Når vi i tillegg tar i bruk de sosiale mediene, oppnår vi nær kontakt med nye lesergrupper.
Jeg har vært redaktør i Arbeidsmiljø siden høsten-1999, og i takt med de voldsomme endringene i samfunnet, har vi også justert og endret bladet flere ganger, selv om vi fortsatt er tro mot våre grunnholdninger. For 11 år siden var det ingen IA-avtale i Norge. Spørsmål som dreide seg om helse, miljø og sikkerhet var fraværende i samfunnsdebatten, bortsett fra da enkelte politikere på død og liv ville innføre karensdager. Diskusjon om ny arbeidsmiljølov var fortsatt på utredningsstadiet. At arbeidsgivere i det hele tatt skulle ha HMS-opplæring, var ikke på tenkestadiet en gang. I dag er dette lovfestet.
Selv om det fortsatt er mye ugjort i arbeidslivet, har arbeidsmiljøspørsmål fått en langt sterkere posisjon de siste årene. Arbeidsmiljø har vært en aktiv bidragsyter for å holde arbeidslivsdebatten kontinuerlig i gang helt siden 1951. Vi skal fortsette dette arbeidet. 1.oktober tiltrer Grethe Ettung som ny redaktør i Arbeidsmiljø. Jeg ønsker henne lykke til i denne nye og spennende rollen!
Hilsen Paul Norberg
