Tekst: Vemund Jensen (2005)
Sykehuset Buskerud har både forenklet skjemaveldet og forandret på det rent praktiske i hverdagen for å forbedre arbeidsmiljøet. I dag løfter ikke pleierne pasientene, de flytter dem.
Portør Frode Hermansen drar litt i stikklakenet slik at pasienten vipper over på siden. Så smetter Irene Louise Olsen to svarte forflytningsbrett under hofte og skulder, holder i lakenet før hun lener seg tilbake mens Hermansen dytter. Pasienten sklir lett over brettet, fra sengen til båren, hvor hun siden kan trilles ut av operasjonssalen. - Det er noe helt annet. Vi bruker mye mindre krefter enn vi gjorde før, sier Olsen. Hun er fagutviklingssykepleier på operasjonsavdelingen på Sykehuset Buskerud i Drammen. Brettene, som de begynte å bruke for litt i underkant av ett år siden, koster 800 kroner og kan redde mang en rygg. - Også er det mye mer behagelig og skånsomt for pasienten, sier hovedverneombud Lillian Kildal, som for anledningen spiller pasient. Brettbruken er bare et av flere praktiske arbeidsmiljøtiltak som er innført her. Vaskemaskinene er blant annet hevet opp fra gulvet, slik at man slipper å bøye seg. Myke spesialmatter er lagt ut på gulvene i operasjonssalene og formalinbehandlingen er flyttet inn i avtrekkskap.
Forenkling
Tiltakene er del av en stor arbeidsmiljøsatsing som ble satt i gang ved sykehuset i 2002. Hovedprosjektet har vært å bygge opp et helhetlig helse-, miljø- og sikkerhetssystem (HMS-system). Mens HMS-krav tidligere var blandet inn i forskjellige kvalitetssystemer ved sykehuset er de nå tatt ut og satt i et eget, separat system. - Arbeidet med arbeidsmiljøet ble tydeligere og mer forståelig da man fikk skilt det fra arbeidet med pasientene, forklarer leder for arbeidsmiljøseksjonen, Gunvor Slaatto. Hun har bygd opp systemet med målsetting om å gjøre det mest mulig enkelt og brukervennlig. Strukturen i det tilsvarer forskriften om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. - Og når vi sender ut melding om at det skal gjennomføres vernerunder får lederne også oppskrift på hvordan en runde skal gjøres og protokollskjema og handlingsplan følger. De får verktøyet for hånda mens de tidligere måtte finne ut av det selv. Da blir oppgaven mer overkommelig, sier Slaatto. - Det viktigste er likevel at arbeidsmiljøet står løpende på dagsorden, påpeker hun.
Både bok og film
- Før fikk vi en tykk blekke. Folk flest orket ikke tanken på å sette seg inn i den engang, sier hovedverneombud Lillian Kildal. Hun forteller at de ansatte bruker systemet i mye større grad nå enn før. Men Kildal er mer skeptisk til omstillingene innen sykehussektoren, som hun har inntrykk av i hvert fall ikke forbedrer arbeidsmiljøet. - Vi sitter med en organisasjon som er veldig sliten på grunn av omstillingene og et stadig fokus på økonomi. Det virker som de aldri tar slutt. I disse dager har ledelsen satt i gang en evaluering av omstillingene i samarbeid med arbeidsmiljøseksjonen. Resultatene skal være ferdige i mai. De nye forflytningsmetodene er en av flere underprosjekter. Sykehuset deltar også i et forskningsprosjekt i samarbeid med SINTEF hvor de ser på tiltak for å redusere utstøting og sykefravær blant de ansatte ved siden av at de er med i IA-avtalen. En bok som problematiserer HMS-systemer, brosjyrer og filmer om både medarbeidersamtaler, travle dager og forflytning er andre resultater. Tidligere i år fikk også sykehuset en arbeidsmiljøpris av KLP Forsikring. Arbeidsmiljø nr.2 - 2005
