Sykefraværet går ned i Oslo Sporveier

Tekst: Turid Børtnes (2002)

Til tross for tøffe arbeidsforhold og trusler om innskrenkninger og nedskjæringer opplever Oslo Sporveier bedre tider enn på lenge når det gjelder trivsel og redusert sykefravær blant de ansatte. - Vi kan ikke peke på en bestemt årsak, antagelig er det en kombinasjon av forskjellige tiltak som har slått positivt ut, mener hovedverneombud Per Holmsen og HMS-leder Jan Ole Kokkim.

Sporveiene undertegnet en avtale om å bli inkluderende arbeidslivsbedrift (IA-bedrift) i juli i år. Det har nok også bidratt til at det er blitt satt større fokus på helse, miljø og sikkerhet i virksomheten, selv om det neppe har medført store utslag foreløpig.

Felles opplæring For få år siden var sykefraværet for T-baneførerne hele 18 prosent. Det samlede sykefraværet for Sporveiene var 12,4 prosent i 2000, litt lavere i 2001 og nå ligger det an til å ende på ca 10 prosent for inneværende år. - Jeg er spent på hva resultatet blir i år og om uroen rundt selskapet vil slå ut på sykefraværsstatistikken. Jeg tror egentlig ikke det, for jeg vet at det jobbes godt i forhold til HMS-systemet, sier Per Holmsen. Samtidig legger han ikke skjul på at det er et rimelig bra utviklingspotensial på dette området i ledersjiktet, det viser seg at mange tiltak er personavhengige. Både Kokkim og Holmsen tror det har hatt positiv betydning at det er blitt felles HMS-opplæring for ledere og ansatte de siste årene. - Det er viktig, det gir en felles opplevelse og forståelse av lovverk, regler og forskrifter. Når har alle samme plattform for HMS-arbeidet.

Nye skiftordninger Et enkelttiltak som har stor betydning for trivsel og helse er nye skiftordninger. Trikker og T-baner går nesten hele døgnet bortsett fra noen timer midt på natta. Gammel skiftordning er slik at arbeidstiden varierer fra sen kveldsvakt til tidlig morgen gjennom en femdagers bolk. Det fører til lengre sammenhengende fritid når en har fri, men kan være uheldig for helsa. Nå prøves det ut en ordning med samme arbeidstid fem dager i trekk. I løpet av en periode på seks uker har den ansatte vært gjennom alle skiftene. Ordningen skal evalueres etter en viss tid. Det eksisterende HMS-systemet i Sporveiene og alle rutinene i den forbindelse er hovedbærebjelken i arbeidsmiljøarbeidet, mener Kokkim. Det er blant annet laget systemer for vernerunder, sykefraværsarbeid og faste møter mellom hovedverneombud og direktør. Men selv om det meste er nedfelt i systemer og rutiner, kan det bli bedre og det vil variere fra avdeling til avdeling hvor mye vekt som legges på de enkelte elementene i HMS-systemet.

IA-avtalen Kokkim og Holmsen er fornøyd med at toppledelsen er så positiv til HMS-arbeidet. Da det ble foreslått å gjøre Oslo Sporveier til en IA-bedrift, var det full tilslutning fra administrerende direktør Trond Bjørgan. IA-avtalen er et viktig tillegg til det arbeidet som allerede gjøres. Kontakten med Trygdeetaten er blitt tettere og sykefraværsarbeidet enklere, for eksempel når det gjelder bruk av aktiv sykmelding. Det er innført 24 dagers egenmelding, verken Holmsen eller Kokkim har hørt noe negativt om dette. De regner med at korttidsfraværet vil stige litt, men at langtidsfraværet forhåpentligvis vil gå ned. Men hovedverneombudet er noe skeptisk til målene i IA-avtalen, han synes at de kan virke motstridende. Dessuten synes han at det er et tankekors at det ikke satses nok på forebyggende arbeid, men at vognførerne må slite med gammelt materiell og uhensiktsmessige førerplasser som kan være en viktig årsak til slitasjeskader.

Tøffe forhold Vognførerne på bane og trikk har tøffe arbeidsforhold med et stort sikkerhetsansvar. Trikkeførerne skal også takle blandet trafikk, alle skal holde ruta, betjene publikum og gi service, helst med et smil. Går noe galt, er det de som får gjennomgå. Vold og trusler er heller ikke ukjent. Men forholdene er blitt litt lettere etter at Sporveiene innførte en mykere policy ved kontroller. Forbedring av førerrommet på eldre trikker og T-banevogner står på agendaen, når dette blir forbedret er litt usikkert. Det er et økonomisk spørsmål. Det vil også bli kjøpt inn 99 nye T-banevogner i tillegg til 32 nye trikker som allerede er innkjøpt. Et annet problem er enmanns-jobbingen. Før var det både vognfører og konduktør på bane og trikk, nå er vognføreren alene. Det var også langt lettere å finne alternativt arbeid til dem som trengte det da Sporveiene hadde flere arbeidsfunksjoner. Men en internservice som tar seg av forefallende arbeid er blitt en suksess både internt og overfor publikum. Det gir arbeidstilbud til dem som har behov for litt lettere arbeid slik som å holde belysning og billettautomater i orden og få unna søppel.

Risikovurdering Sporveiene har en grundig oppfølging av sykmeldte, alle blir oppringt av nærmeste leder etter tre dager for å høre hvordan det går. På sykmeldingsskjemaene skal den sykmeldte opplyse om fraværet skyldes forhold i jobben. Hvis det er tilfelle, skal det settes i verk tiltak. - Det er innført et rapporteringssystem på dette, på møtene i hovedarbeidsmiljøutvalget sjekkes det om forholdene er fulgt opp, opplyser Kokkim. To attføringskonsulenter følger opp den ansatte ved lengre sykemeldinger. Det legges stor vekt på risikovurdering både gjennom kurs og en fast rutine for vurdering av risiko knyttet til alle arbeidsplassene. Denne vurderingen omfatter også vold og trusler. Videre er forsvarlig håndtering av kjemikalier vesentlig, selskapet har i bruk mer enn 800 kjemiske stoffer. Hovedverneombudet er godt fornøyd med at opplæring og kursvirksomhet er lagt til den sentrale HMS-avdelingen, slik at dette ikke går på de lokale avdelingenes budsjett. HMS-planene legges også ut i fra den enkelte avdelings ønsker. Det er ca 1.550 ansatte i Oslo Sporveier, fordelt med ca 900 i banedivisjonen og 650 i trikkedivisjonen samt noen i administrasjon og andre stillinger.