Tekst: Turid Børtnes (2002)
- Det er skapt inntrykk av at vi har et sykefraværsproblem her i landet gjennom kontinuerlige kampanjer for å få ned sykefraværet. Det har vi ikke, tvert i mot. Et lavt sykefravær viser at vi ikke har klart å inkludere syke, funksjonshemmede og eldre i arbeidslivet.
Overlege Ebba Wergeland i Direktoratet for arbeidstilsynet fikk tilhørerne til å hoppe litt i stolene da hun under Arbeidsmiljøkongressen i Bergen hevdet at det var beklagelig at sykefraværet hadde gått litt ned siste kvartal. Hun var bekymret over at målene i intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv er så sterkt fokusert på å få ned fraværet og hun advarte mot å tro at vi kan se bort fra menneskets biologiske rammebetingelser.
- Ingen god "medisin"
-Coop i Bergen har satset på eldre arbeidstakere og samtidig har sykefraværet i virksomheten gått kraftig ned. Det er veldig positivt at de har gjort dette, men de må regne med at sykefraværet etter en stund kommer til å stige til det normale for den aldersgruppen som jobber i bedriften. Wergeland presiserte at sykefraværet er et mål på fraværet i gruppen. Når sammensetningen av arbeidstakergruppen forandrer seg, vil sykefraværet forandre seg også. Den mest effektive "medisin" mot høyt fravær er arbeidsledighet, men det er ikke noe vi ønsker. Lavt fravær kan foruten arbeidsledighet være et tegn på at seleksjonsmekanismene i arbeidslivet er i funksjon, de svakeste gruppene blir støtt ut. Ved lavere yrkesdeltakelse fra eldre og uføre vil fraværet synke, det er et dårlig tegn for samfunnet. Derimot hvis fraværet øker, kan det bety at vi har flere eldre i arbeid, fallende ledighet og et langt mer inkluderende arbeidsliv.
Mange veier
Det finnes mange veier til et inkluderende arbeidsliv, men menneskets rammebetingelser må respekteres, for eksempel muligheten til å styre eget tempo, presiserte Ebba Wergeland. - Vurder alltid arbeidsmiljøkonsekvensene av politiske vedtak, de har veldig ofte store konsekvenser for om arbeidslivet blir inkluderende eller ekskluderende. Sørg for forebygging før det blir behov for sykemelding. Hvis vi mener alvor med et inkluderende arbeidsliv må vi få en kortere arbeidsdag og øke grunnbemanningen. Vi må begrense bruken av overtid, få størst mulig egenkontroll over arbeidet, gjøre arbeidsplassene tilgjengelige for bevegelseshemmede og satse på flere varig vernede arbeidsplasser.
-Ikke brutalt
Seniorforsker Hans Torvatn ved SINTEF Teknologiledelse gikk i sitt foredrag ut mot det han karakteriserte som populære forklaringer på høyt sykefravær. - Vi har en hypotese om det brutale og helsefarlige arbeidslivet. Det stemmer ikke, vi har ingen indikatorer på dette, bortsett fra for 5 til 20 prosent av arbeidstakerne som opplever forskjellige problemer, er arbeidslivet helsefremmende. Det er heller ikke noe som tyder på at vi de siste årene har fått inn spesielle grupper i arbeidslivet som trekker fraværet opp. Torvatn mente å kunne slå fast at det ikke finnes noen kjent hovedårsak til økningen i sykefraværet. Han pekte på en rekke tiltak som vil kunne ha positiv virkning, under forutsetning av at de gjennomføres og er forankret i den lokale kultur på arbeidsstedet, og at de ikke oppfattes som om de kommer fra toppen og ned. Arbeidet må gjøres lokalt, det må knyttes til arbeidsmiljøforbedringer og kan være både på individuelt og organisatorisk plan. Under diskusjonen etter foredragene ble det tydelig at mange av tilhørerne ikke delte Torvatns syn på arbeidslivet. Mange ga uttrykk for at de opplevde arbeidsforholdene som langt mer problematiske og pressede enn det arbeidsmiljøforskeren ga uttrykk for.
