Sykefravær og trygd er milliardsluk

Tekst: Turid Børtnes (2002)

Våre skrøpeligheter er blitt et millliardsluk for staten. Folketrygdens samlede utgifter beløp seg i fjor til 187 milliarder kroner. Det betyr en kostnad på 41.500 for hver eneste en av oss. Mesteparten går til alders- og uførepensjon, sykepengene utgjorde 23,7 milliarder kroner av de samlede utgiftene. Sykefraværet fortsetter å øke, men ikke så raskt som før.

Disse tallene ble lagt frem på Rikstrygdeverkets årlige pressekonferanse i februar. - Sykefraværet er for høyt, og det fortsetter å øke, selv om det ikke øker like mye som før. Vi er nødt til å ta et krafttak for å snu dette, sier trygdedirektør Arild Sundberg.

Mindre økning Folketrygden betalte for 3,7 prosent flere sykedager i 2001 sammenlignet med foregående år. Året før var økningen hele 12 prosent. Det er ganske urovekkende at den største veksten i sykefraværet er i aldersgruppen 30 til 39 år. Men det store volumet finner vi hos personer over 50 år, det skyldes først og fremst at de er så mange. De store diagnosegruppene er fortsatt muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser. Muskel- og skjelettdiagnoser står for nesten halvparten av alt sykefraværet. Men psykiske diagnoser øker mest, særlig blant unge. De representerer nå 18,8 prosent av diagnosene, det er en økning på nesten 23 prosent på ett år. Det høye sykefraværet må også ses i lys av at det er svært høy sysselsetting her i landet, noe som medfører at folk i alle aldersgrupper og personer med helseproblemer deltar i arbeidslivet.

Aktive tiltak Trygdemyndighetene fremhever den store betydningen av aktive tiltak for å få sykmeldte tilbake til arbeidslivet igjen. - I fjor brukte 140.000 arbeidstakere muligheten til å holde kontakt med arbeidsplassen sin gjennom sykmeldingsperioden, det er mer enn hver fjerde sykmeldte og det høyeste antallet noen gang, opplyser assisterende trygdedirektør Ola Heen Strømmen. Andelen som benytter ordningen med aktiv sykmelding fortsetter å øke, og det ser trygdemyndighetene som svært gledelig. Kontakt med arbeidsplassen er meget viktig, det bidrar i stor grad til å hindre varig utstøtning fra arbeidslivet.

Arbeidslivssentra Trygdedirektøren har stor tro på at avtalen om inkluderende arbeidslivsbedrifter (IA-bedrifter) vil bety en positiv utvikling for bruken av aktiv sykmelding. - I løpet av de første fjorten dagene etter at avtalen mellom partene ble inngått 21. januar ble 67 virksomheter med til sammen 27.000 arbeidstakere med i ordningen. Avtalen forplikter både arbeidsgiver og arbeidstaker i forhold til sykefravær. Arbeidsgiver skal sørge for å legge forholdene til rette på arbeidsplassen og arbeidstaker må blant annet bidra med opplysninger om hvordan vedkommendes restarbeidsevne kan brukes best mulig. Myndighetene bidrar med forskjellige støttetiltak, blant annet gjennom arbeidslivssentra som bistår med å legge forholdene til rette.

Færre nye uføre Det har vært en gledelig stor nedgang i antallet nye uførepensjonister siste år. I 2001 ble 25.300 nye innvilget uførepensjon, mot hele 29.700 foregående år. Færre har søkt om uføretrygd, flere har fått avslag og tallet på mottakere av rehabiliterings- og attføringsmidler har økt vesentlig. Over 280.000 personer er uførepensjonert her i landet, det er hver tiende person i yrkesaktiv alder. Arbeidsdirektør Lars Wilhelmsen opplyser at Aetat nå jobber mer med yrkeshemmede enn arbeidsledige. Antallet yrkeshemmede har økt vesentlig de siste årene. IA-avtalen har ført til en ny ansvarsdeling mellom trygdeetaten og Aetat. I tillegg til å hjelpe yrkeshemmede uten arbeidsforhold inn i arbeidslivet, skal Aetat ha ansvar for sykmeldte når det er aktuelt med attføring til annet arbeid utenfor bedriften. Dette er et samarbeid de to etatene kommer til å utvikle videre.