Syke av nedbemanning

(2005)

Nedbemanninger fører til økt sykefravær. Det viser en studie som er gjort ved forskningsstiftelsen Frischsenteret, tilknyttet Universitetet i Oslo. - Ansatte ved en institusjon som har nedbemannet med 20 prosent har i løpet av en måned 6 prosent større sannsynlighet for å bli syke enn ansatte på en mer stabil arbeidsplass, opplyser seniorforsker Knut Røed. Sykefraværet varer også lenger, her er forskjellen cirka 10 prosent. Videre er risikoen for at ansatte vil bli trygdet i en eller annen form økt med hele 30 prosent i virksomheter som har nedbemannet. Undersøkelsen som er gjort på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet, omfatter hjelpepleiere og sykepleiere i alle norske kommuner og fylkeskommuner med unntak av Oslo i perioden 1992 til 2000. Godt arbeidsmiljø er lønnsomt Godt arbeidsmiljø i en virksomhet slår direkte ut på bunnlinjen. Det europeiske Arbeidsmiljøbyrået i Bilbao har gjennom to undersøkelser påvist en slik sammenheng. Den ene rapporten har sett på hvordan en kartlegging av arbeidsmiljøet kan si noe om en virksomhets forventede økonomiske resultat. Det viser seg at kontakt mellom ledelse og ansatte er viktig for produktiviteten. Det har også mye å si at de ansatte får utfordrende og ansvarsfulle oppgaver, skriver Dagsavisen. Den andre undersøkelsen tar for seg bedrifter som satser på et sosialt inkluderende arbeidsliv. Både store og små bedrifter i flere land er med i undersøkelsen. Arbeidsmiljøbyrået konkluderer med at det er avgjørende at ledelsen behandler de ansattes helse og fysiske arbeidsmiljø som en investering i konkurransekraft og ikke som en utgift. Det viser seg at forbedringer i arbeidsmiljøet er viktig både for bedriftens økonomiske helse og de ansattes helse og sikkerhet.

Sykefravær før og etter IA Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er i ferd med å granske utviklingen i sykefraværet før og etter at avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) trådte i kraft høsten 2001. Forskerne ønsker å finne ut om IA-bedrifter har laget systemer for å følge opp ansatte slik at de hindrer utstøting fra arbeidslivet. - Deretter skal vi analysere individfaktorene og arbeidsmiljøets betydning for sykefravær, sier overlege Knut Skyberg til NTB. STAMI-forskerne skal studere utviklingen av sykefraværet før og etter IA-avtalen i et utvalg bedrifter med og uten avtale, og også se på hvordan de virksomhetene som har IA-avtale bruker den. Skyberg har mistanke om at det er store forskjeller blant IA-bedriftene og at det finnes mange bedrifter uten IA som har gode systemer, selv om de ikke har inngått noen avtale. I den forbindelse peker han på endringene i sykelønnsloven 1. juli i fjor der legene i større grad ble pålagt å samarbeide med arbeidsgiver om pasientenes arbeidsførhet.

Fleksitid har en pris Fleksibel arbeidstid har en pris, mye avhengig av hvilke av partene i arbeidslivet som ønsker fleksibiliteten. Et forskningsprosjekt ved Fafo, "Avtalt tid?" omhandler slike arbeidstidspørsmål. Første del av prosjektet tar for seg vurderinger og erfaringer på sentralt hold i forbundene i LO. Kjennetegn ved arbeidstidskapitlene i de sentrale tariffavtalene blir også diskutert. Andre fase dreier seg om lokale arbeidstidsordninger og avtaler. Det bygger mye på intervjuer med tillitsvalgte lokalt i virksomheter i privat og offentlig sektor. Tema er et utvalg forskjellige arbeidstidsordninger, hva slags ordninger det dreier seg om, tillitsvalgtes vurderinger, og hvordan lokale arbeidstidsordninger er regulert gjennom lokale og sentrale avtaler.

Fra sosialhjelp til jobb Er innsatsen gjennom arbeidsmarkedstiltak for å få langtids sosialhjelpsmottakere tilbake til arbeidslivet vellykket? Dette er nå gjenstand for evaluering av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Resultatet så langt viser at opp mot 20 prosent av deltakerne i tiltakene har fått tilknytning til arbeidslivet. Målgruppene er langtids sosialhjelpsmottakere, slik som unge i alderen 20-24 år, enslige forsørgere, innvandrere og flyktninger. Satsingen omfatter 45 kommuner. Det er blitt opprettet over 1700 tiltaksplasser. Dette er grupper hvor mange tidligere ikke har fått noe tilbud fra Aetat. Satsingen på tiltaksplasser for disse gruppene skal fortsette i 2005 med sluttevaluering høsten 2006.