Tekst: Turid Børtnes (2010)
Det har vært størst økning i sykefraværet hos godt voksne menn det siste året, viser sykefraværsstatistikken til NAV.
Fraværet har økt med 6,5 prosent for menn og 6,4 prosent for kvinner fra fjerde kvartal 2008 til fjerde kvartal i 2009. Det samlede sykefraværet var på 7,6 prosent i 4. kvartal 2009, en økning på 7,4 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor. En tredjedel av økningen skyldes influensaepidemien siste år. Men sett i et større perspektiv er ikke endringene store, sykefraværet er stort sett uendret siden 2000.
NAV-statistikken avdekker en del uventede forhold, blant annet at sykefraværet har økt til tross for en relativt kraftig nedgangskonjunktur i den samme perioden. Tor Saglie, direktør i NAV, opplyser at man vanligvis ser at sykefraværet går noe ned om lag ett år etter at ledigheten begynner å øke. Nå har vi en situasjon hvor sykefraværet øker kraftigere enn tidligere, selv om influensaepidemien forklarer en del. Den aller største økningen er registrert blant menn i alderen 65-69 år. For denne gruppen har sykefraværet økt med 14,2 prosent. Det har vært en jevn økning i sykefraværet, men det er fortsatt kvinner som har det høyeste fraværet. I fjerde kvartal i fjor var sykefraværet 8,1 prosent for kvinner og 5,0 prosent for menn. Fagfolk anslår at rundt halvparten av fraværstallene for kvinner i alderen 20-45 år skyldes svangerskap eller svangerskapsrelaterte lidelser.
Det har stort sett vært økning i sykefraværet i alle næringer og aller størst i informasjons- og kommunikasjonssektoren. Her har sykefraværet økt med 13,0 prosent på ett år. Hakk i hel kommer overnattings- og serveringsvirksomheter og forretningsmessig tjenesteyting. Industrien derimot, som også har gjennomgått store omstillinger de siste årene, har hatt en svært moderat økning. Statlig forvaltning har hatt størst økning, mens det er registrert lavest sykefraværsvekst i kommunal forvaltning når det gjelder legemeldt fravær.
Muskel- og skjelettlidelser står for nesten en tredjedel av veksten i sykefraværet, deretter følger luftveissykdommer og psykiske lidelser. Særlig lettere psykiske lidelser har økt kraftig de siste årene, spesielt blant menn, skriver Norsk Psykologforening på sine nettsider. Dette er lidelser som har vist seg å gi lengre sykefraværsperioder enn andre lidelser. De er også en sterk risikofaktor for senere uførepensjonering. Personer med denne typen lidelser blir uførepensjonert i gjennomsnitt ni år tidligere enn ved andre diagnoser, noe som gjør dette til noe av den viktigste folkehelseutfordringen i Norge.
Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.