Statsråd i økonomiske stormkast

Tekst: Paul Norberg  (2009)

Mens Andersens forgjengere Dagfinn Høybråten og Bjarne Håkon Hanssen styrte departementet i en økonomisk gullalder, overtok Dag Terje Andersen roret omtrent på den tiden da finanskrisen begynte å rulle i USA, og kort tid etter rammet verdensøkonomien. Plutselig økte arbeidsløsheten. NAV, som var midt inne i en omstillingsprosess, måtte takle en voldsom økning i arbeidsløsheten, samtidig som et stort antall mennesker ble permittert. Trygdeutbetalinger uteble, og mediene ble fylt opp av artikler om vanskelige arbeidsforhold i den kolossale NAV-organisasjonen, samtidig som enkeltpersoner ble rammet økonomisk. Statsråd Andersen er politisk ansvarlig. Forholdene i NAV omtales behørig på sidene 15-17 i dette bladet, men ser statsråden noen lyspunkter for arbeidslivet i Norge?

Må sikre arbeidstakernes rettigheter

- Er det mulig å ha noen visjoner for norsk arbeidsliv i en tid hvor utslagene av finanskrisen slår innover landet? - For Arbeiderpartiet er den aller viktigste jobben arbeid til alle. Vi kan ikke bli motløse selv om tidene blir vanskelige, en oppblåst økonomi slår sprekker og mange rammes av arbeidsløshet og permitteringer. Min overordnede visjon er fortsatt å bidra til et inkluderende arbeidsliv med plass til alle, og hvor folk både orker og ønsker å arbeide lengst mulig. I dette ligger det også en kamp mot arbeidsløshet, en kamp for arbeidstakerrettigheter og gode arbeidsforhold, og en kamp mot sosial dumping. Når det gjelder utfordringer for å nå denne visjonen, så vil jeg nok i disse nedgangstider understreke betydningen av å holde liv i idealene og ambisjonene! Særlig blir det viktig å sikre at ikke arbeidstakernes rettigheter og arbeidsforhold blir et forhandlingskort og en salderingspost, og at den aktive arbeidsmarkedspolitikken blir så effektiv og treffsikker som mulig. Stortingsmeldingen om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet, som vi skal legge frem i 2010, skal gi en gjennomgang av utviklingen og framtidige utfordringer for den nasjonale arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken. I tillegg til å se på generelle utviklingstrekk, vil meldingen også fokusere på bransjenivå, eventuelt på utvalgte yrkesgrupper, sier Andersen.

Hva med IA-avtalen?

De tre målene i IA-avtalen er slik: - Redusere sykefraværet med 20 prosent i perioden 2001-2009 - Tilsette personer med redusert funksjonsevne - Heve den reelle pensjoneringsalderen - Nå som arbeidsløsheten truer, kan vi vel forvente at bedriftene sier opp seniorer og de med nedsatt funksjonsevne? - Situasjonen for det andre delmålet bekymrer meg. Sysselsettingen blant funksjonshemmede har vært omtrent uendret siden Statistisk sentralbyrå (SSB) startet sine målinger i 2002, mens sysselsettingen i hele befolkningen har økt. Det er en økende andel av ikke-sysselsatte funksjonshemmede som sier at de ønsker arbeid. Når det ikke har blitt synlige forbedringer i de gode årene vi nå har hatt i arbeidsmarkedet, kan nok utfordringene bli enda større når vi nå er inne i en vanskeligere periode, sier Dag Terje Andersen, og fortsetter: - Samtidig er det noen lyspunkter, blant annet at forskjellene i yrkesdeltaking er mindre blant de yngre, og at forskjellene avtar noe over tid. Dessuten skjer det en del positivt lokalt og i enkelte virksomheter og bedrifter. Blant annet ser traineeordningen for unge funksjonshemmede i sentralforvaltningen ganske lovende ut, selv om staten ellers ikke har så mye å skryte av på dette området. Det er beklagelig at vi har vært langt fra å nå målene i rekrutteringsplanen for funksjonshemmede i staten. Mitt departement er nå i gang med en nærmere gjennomgang av sysselsettingssituasjonen blant funksjonshemmede. Formålet er å finne ut hva som virker bra, og hva som virker mindre bra og bør bli bedre. Gjennomgangen blir gjort i dialog med de funksjonshemmedes organisasjoner og arbeidslivets parter. Vi har mottatt gode innspill blant annet fra Statens råd for likestilling av funksjonshemmede. Det er naturlig nok usikkerhet også når det gjelder næringslivets seniorpolitikk, men inntil videre kan vi alle fall glede oss over økning i den reelle pensjoneringsalderen de siste årene, forteller statsråden.

Usikkert om utvikling av sykefraværet

- Hva med sykefraværet? - Da vi gjorde opp status etter den første IA-avtalen, var vi kommet halvveis til målet om 20 prosent reduksjon i sykefraværet. Utviklingen i sykefraværet gjennom de senere årene viser imidlertid at vi fortsatt har langt igjen før vi når målet i avtalen. Internasjonale undersøkelser av sammenhenger mellom arbeidsledighet og sykefravær har jo tradisjonelt vist synkende sykefravær i nedgangstider, og motsatt i oppgang. I Norge har vi imidlertid hatt et nokså stabilt sykefravær selv i en tid med lav og avtakende arbeidsløshet.Yrkesdeltakingen har vært høy og stigende og det kan medvirke til at flere med redusert helse fortsetter i arbeid. Selv om konjunktursituasjonen nå er endret, er det usikkert hvordan sykefraværet vil påvirkes. Det vil kunne ta tid før vi eventuelt observerer et trendskifte i sykefraværet i Norge. Samtidig vil flere andre faktorer påvirke utviklingen i fraværet. - Hvilke faktorer tenker du på? - Blant annet sammensetningen av den yrkesaktive befolkningen, yrkes- og næringsstruktur og holdningsendringer. I tillegg vil politiske virkemidler som endringer i regelverk og kontroll- og oppfølgingsrutiner kunne ha innvirkning. Vi har ikke så mye dokumentert kunnskap om slike sammenhenger som er relevant for norske forhold. Det er en av grunnene til at vi har satt i gang en omfattende styrking av forskningen omkring slike spørsmål. Jeg har fortsatt tro på at de tiltakene som ble iverksatt, som en følge av enigheten i sykefraværsutvalget ("Stolten­berg­utvalget"), vil kunne ha positiv effekt på sykefraværet. Det viktige nå er å ta i bruk og følge opp disse virkemidlene og legge til rette for aktive tiltak for sykmeldte på den enkelte arbeidsplass. Det er ikke minst viktig i en situasjon hvor mange virksomheter ser seg nødt til å redusere sin aktivitet. - Vil IA-avtalen bli videreført i 2010? Vi er i løpende samtale med partene om en videreføring av samarbeidet om et mer inkluderende arbeidsliv, og det er ingen tvil om at det fortsatt vil være behov for et tett og forpliktende samarbeid med partene i arbeidslivet.