Statlige ledere ansettes via bekjentskaper

Tekst: Turid Børtnes (2002)

Hele 70 prosent av alle ledere som ansettes i staten er på forhånd kjent for den som foretar ansettelsen. Bare 28 prosent av topplederrekrutteringen dreier seg om personer som enten er helt ukjente eller bare kjent av omtale. Kvinner rekrutteres oftere enn menn uten at arbeidsgiver på forhånd har kjennskap til dem.

Dr. philos Aagoth Elise Storvik, forsker 2 ved Institutt for samfunnsforskning har undersøkt hvordan rekrutteringen av toppledere skjer i samtlige statlige institusjoner her i landet. 70 prosent har svart. Hun har sett på betydningen av kvalifikasjoner, nettverk og kjønn og funnet at nettverk, det vil si forutgående kjennskap til den som søker, ser ut til å være en faktor som slår positivt ut ved ansettelse. - Det er vel et uttrykk for at all ansettelse innebærer en viss grad av usikkerhet. De som står for rekrutteringen foretrekker folk de har solide kunnskaper om i stedet for å satse på ukjente kort, forutsatt av kvalifikasjonene ellers er tilnærmet like.

Kvinner ansettes likevel Studien viser at kvinner oftere enn menn ansettes i lederstillinger uten at arbeidsgiver har hatt kjennskap til dem på forhånd. - Resultatene tyder på at kvinner rekrutteres til lederstillinger på en annen måte enn menn. Vi vet ikke helt hva det innebærer, men det ser ut som om kvinner får lederstillinger selv om den som ansetter i utgangspunktet ikke vet så mye om dem på forhånd. Storvik mener dette kan være et positivt utslag av arbeidet for å få opp kvinneandelen i lederstillinger i statlig sektor. Det viser seg at kvinneandelen på toppledernivå i staten har økt betraktelig de siste fem årene sammenlignet med privat sektor. I 1997 var andelen kvinnelige toppledere i staten 14 prosent, i 2001 var den økt til 20 prosent. I privat sektor har den ligget på omtrent samme nivå i perioden, andelen har bare økt fra 5 til 7 prosent for kvinner.

Lederegenskaper Undersøkelsen viser også at lederegenskaper teller langt mer ved ansettelse av toppledere enn faglige kvalifikasjoner. 80 prosent av dem som ansatte la mest vekt på lederegenskaper, bare 17 prosent på faglige kvalifikasjoner. - Dette er veldig tydelige forskjeller, det var noe overraskende at de skulle være så store. Men dette viser kanskje noe av årsaken til at det legges vekt på kjennskap til søkeren før ansettelse. Det er langt vanskeligere å måle lederegenskaper enn faglig forutsetninger, det kan en for en stor del finne ut av søknadspapirene. Det samme gjelder ikke spesielle egenskaper, slik som evnen til å lede andre. - Det er jo regler for statlig ansettelse, blant annet skal slike prosesser foregå i full åpenhet. Blir disse reglene brutt når kjennskap til søkeren spiller så stor rolle? - Nei, det synes jeg ikke. Dette er nok heller et utslag av at arbeidsgiver tenker rasjonelt. Hvis kvalifikasjonene ellers er like, er det fornuftig å velge den en har godt kjennskap til hvis vedkommende har de egenskapene arbeidsgiver er ute etter.

Opprykk Men Storvik medgir at noen av resultatene i undersøkelsen er overraskende, blant annet viser det seg at 46 prosent av dem som rekrutteres til topplederstillinger i staten fra kommunal, fylkeskommunal og privat sektor også var kjent av den som ansatte dem. Ved opprykk og interne ansettelser er det forventet at det er et visst bekjentskap mellom søker og arbeidsgiver, det gjaldt i 86 prosent av tilfellene i staten. Der søkeren kom fra en annen statlig etat var det 73 prosent som kjente hverandre. Men ved ansettelse av folk utenfra, der det er et svært stort søkergrunnlag, skulle en tro at dette ikke spilte så stor rolle. Grunnen til at kjennskap har betydning likevel er antagelig at personer som kjenner arbeidsgiver oftere søker ledig stilling fordi de regner med at et bekjentskap kan slå positivt ut. Videre blir nok en del av disse personene oppfordret til å søke stillingen. Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Grunnlaget for studien er et spørreskjema sendt til alle toppledere i statlige organisasjoner og deres nærmeste medarbeidere i ansettelsessaker.