Tekst: Turid Børtnes (2008)
Verdens skatteparadiser mottar milliarder av dollar som er skaffet til veie gjennom korrupsjon og skatteunndragelser. Den verdensomspennende økonomiske krisen har ikke lagt noen demper på grådigheten, og Norge er ikke noe unntak.
Det var skremmende perspektiver korrupsjonsjeger og spesialrådgiver Eva Joly tegnet for tilhørerne i foredraget "Er det en slik verden vi vil ha" på Arbeidsmiljøkongressens andre dag.
Ekstrem grådighet
Eva Joly nevnte en stor belgisk bank som nylig ble nasjonalisert, og hvor 50 meglere deretter brukte 3.000 euro per person på en lunsj i Monaco, det vil si godt over 1,2 millioner kroner. - De ser ingen grunn til å forandre sine gode vaner, tanken har antagelig ikke en gang streifet dem, sa Joly syrlig om det ekstreme pengesløseriet i en tid da banker og andre finansinstitusjoner går over ende, og millioner må flytte fra hus og hjem. Enda mer ekstremt er milliardbonusene som ledere i mange amerikanske selskaper og banker unte seg selv i fjor, året før krisen ble synlig for resten av verden. Da hadde mange amerikanske økonomer skjønt hvordan det ville gå, men de klarte ikke å stoppe galskapen, det var umulig å overbevise politikerne om at de måtte gripe inn. Lobbyistene som motarbeidet dem, vant. - Resultatet er blitt en enorm gjeldsøkning for skattebetalerne i USA. Gjeldsbyrden øker, mens fem millioner mennesker mister huset sitt. Det er omvendt sosialpolitikk.
Skatteparadisene
Hva gjør så de som har skaffet seg enorme formuer på denne måten, med pengene sine? - De sender dem til private banker i skatteparadisene, slo Joly fast. Dette er finansinstitusjoner som lever av hemmelighold og pengespekulasjoner. Hun stilte spørsmål om hvordan resten av verden har kunnet tillate denne uanstendige økonomien å få vokse frem og leve og blomstre. Et svar er at økonomene bare studerer det de ser. De ulovlige pengestrømmene som kommer fra narkotikahandel, prostitusjon og korrupsjon, registreres ikke. En svært stor del av disse pengene kommer også fra store internasjonale selskaper som bruker skatteparadisene for å slippe unna med så lite skatt som mulig. De overfører midler til datterselskap og handler med seg selv for å få mesteparten av inntekten registrert i land som har svært lav skatt. Joly opplyste at de fleste land har regler som skal forhindre dette, men det kontrolleres sjelden. Også i Norge er det vanskelig å få gjort noe med slik intern prissetting.
- Må skaffe innsyn
Korrupsjonsjegeren påpekte at vi er svært dårlige til å bekjempe korrupsjon i det virkelige liv, vi rører ikke systemene som lar noen bygge opp enorme formuer. Skal vi få orden på finanssystemet, må vi få innsyn i skatteparadisene. Men nå ser det ut til å skje noe, lyskasterne er satt på noen av disse statene. Blant annet har enkelte amerikanske domstoler bedt om lister over kontoinnehavere. Klarer de å få til det, vil det i hvert fall komme noe godt ut av finanskrisen, konstaterte Joly. Hva så med nordmenns forhold til korrupsjon og tvilsomme pengeplasseringer? - Nordmenn har de samme dyder og udyder som alle andre, slo Joly fast. Men det er visse forskjeller. Vi er fortsatt en nasjon av uavhengige bønder og vi har et gjennomsiktig demokratisk samfunn. I Norge er det ikke kultur for å vise all verden at vi har mye penger. I latinske samfunn er det motsatt, der er penger makt. For å være vellykket, må man vise at man har penger nok. Men det betyr ikke at vi ikke lar oss styre av det samme som alle andre, vi skjuler bare formuene bedre. Vi har hemmelige konto, bestyrt av norske advokater, og vi sørger for å bruke mye av pengene våre i utlandet.
Tar mer enn vi gir
Eva Joly var heller ikke imponert over Vestens bistand til fattige land i den tredje verden. Svært mange makthavere i Afrika og Asia har plyndret sine land, og de har hatt god hjelp av vestlige selskap, som gjennom for eksempel gruvedrift og oljeutvinning har sørget for å berike seg selv på vertslandets bekostning. Ser en på helheten har Vesten tatt ti kroner ut for hver krone de har gitt i bistand til fattige land. Fattigdommen i oljeland i Afrika er større nå enn da de satte i gang med oljeutvinning, og spedbarnsdødeligheten har økt i disse landene. - Anstendighet er en kvalitet vi la igjen for hundre år siden, fastslo spesialrådgiver Eva Joly.
