Skjerpet plikt til ferieavvikling

Av Runar Homble, advokat i Homble Olsby (2008)

Ferieloven gir arbeidstakere rett til ferie, altså å bli fritatt for arbeids­­plikten i en viss periode. Når arbeidstakere ikke arbeider, er utgangspunktet i norsk arbeidslivsregulering at disse heller ikke får rett til lønn. Dette er også tilfellet i feriesystemet; når man har ferie (ikke arbeider) opptjener man ikke rett til lønn.

Ferie og feriepenger

For å kompensere for dette lønnsbortfallet gir ferieloven arbeidstaker rett til feriepenger. Feriepengene beregnes på bakgrunn av arbeidsvederlag opptjent foregående kalenderår. Lovens teoretiske hovedregel er at feriepengene skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Videre heter det at dersom ferien deles, skal feriepengene fordeles tilsvarende. Det teoretiske utgangspunktet er altså at hvis man avvikler én dag ferie i januar, skal man trekkes én dag lønn i januar, og få utbetalt en andel av feriepengene tilsvarende én dags ferie. Noe forenklet kan man forklare den reelle utbetalingsrutinen som at man later som om arbeidstaker avvikler all ferie i juni og eventuelt i juli hvis ferien varer mer enn én måned. Siden systemet bygger på en tanke om at arbeidstaker ikke arbeider, får vedkommende ikke lønn i den aktuelle perioden ferien pretenderes å ligge til (selv om vedkommende faktisk arbeider), men feriepengene utbetales. Siden lønnstrekket tilsvarende feriefritiden da gjennomføres i juni (og eventuelt for deler av juli ved fem uker ferie), vil arbeidsgiver utbetale vanlig lønn i den perioden ferien rent faktisk avvikles når dette skjer i andre perioder enn juni og eventuelt deler av juli. Så lenge arbeidstaker reelt avvikler ferien sin i løpet av året, vil lønns- og ferieregnestykket gå opp. Problemene oppstår når arbeidstaker av en eller annen grunn ikke avvikler ferie tilsvarende trekket som er gjennomført i juni. I praksis blir situasjonen da at arbeidstaker får utbetalt lønn for færre dager enn vedkommende faktisk har arbeidet, hvis dette ikke kompenseres på en eller annen måte.

Manglende avvikling

Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker avvikler ferie etter loven. Arbeidstaker kan således ikke velge å la være å ta ferie. Gjeldende ferielov åpner likevel for at arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå avtale om overføring av inntil 12 virkedager til påfølgende ferieår. Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Selv om arbeidsgiver plikter å sørge for at ferien avvikles, kan det skje at arbeidstaker avvikler så lite ferie at det resterende ikke kan overføres til neste år. Ferieloven § 11 nr. 2 annet ledd regulerer disse tilfellene, og lyder: "Feriepenger for ferie som hverken er avviklet i løpet av ferieåret eller overført til det påfølgende ferieår, utbetales første vanlig lønningsdag etter ferieårets utløp." Ordlyden baserer seg på den teoretiske hovedregelen om at feirepenger skal utbetales først når ferien faktisk avvikles. Siden det praktiske i norske virksomheter er at trekket for fridagene gjennomføres i juni, blir den reelle situasjonen at arbeidstaker i disse tilfellene har fått lønn for et lavere antall dager enn vedkommende reelt har arbeidet. I praksis vil det økonomiske oppgjøret ved manglende ferieavvikling løses ved at arbeidstaker får utbetalt lønn for det antallet dager vedkommende har blitt trukket mer enn faktisk avviklet ferie. Selv om loven altså bygger på et grunnprinsipp om at arbeidsgiver skal sørge for at ferien avvikles, fastslår loven at brudd på denne plikten i praksis har minimalt med konsekvenser, da arbeidstaker i disse tilfellene får betalt for faktisk utført arbeid pluss de opptjente feriepengene. EU-domstolen har påpekt at muligheten til å få økonomisk godtgjørelse for overført årlig minimumsferie skaper et incitament til å gi avkall på ferie. En slik regel er uforenlig med feriedirektivets formål. Dette er bakgrunnen for at regjeringen nå foreslår å fjerne denne muligheten. I henhold til lovforslaget skal ferie som ikke er avviklet, overføres til neste ferieår. Det blir altså ikke mulig å få både lønn for utført arbeid og feriepenger slik som i dag. Dersom manglende avviklet ferie skyldes sykdom eller visse permisjoner, foreslås ingen endringer i dagens system. Departementet har presisert i forarbeidene at ferie etter det nye systemet kan overføres gjennom flere år. Teoretisk sett kan arbeidstakere da få en svært stor "feriekonto", hvis ferie ikke avvikles i det hele tatt. Et tilsvarende økonomisk oppgjør som i dag gjennomføres en gang i året ved manglende avviklet ferie, skal etter det nye systemet først gjennomføres når arbeidsforholdet avsluttes. Det blir interessant å se om arbeidstakere som har en svært stor rest av ikke avviklet ferie ser seg nødt til å avslutte arbeidsforholdet for å få utbetalt sitt tilgodehavende, eventuelt for så å starte et nytt arbeidsforhold hos samme arbeidsgiver. Arbeidstakere som fyller 60 år innen 1. september i ferieåret har rett til ekstraferie på seks virkedager. I samme proposisjon som omtalt over, foreslår departementet også å endre dagens skjæringstidspunkt slik at alle som fyller 60 år i løpet av ferieåret, får en ekstra ferieuke.