Skjerp deg, Stoltenberg!

Tekst: Paul Norberg (2009)

Skal du sammenlikne det norske og svenske sykefraværet, må du samtidig se på arbeidsløsheten i de to land. Ellers blir sammenlikningen meningsløs, Stoltenberg.

Mytene om det norske sykefraværet har fått ny næring i mediene de siste ukene. Politikere fra mange kanter utbasunerer at sykefraværet er rekordhøyt, og etter hvert blir det den eneste premissen for denne diskusjonen. Men når utgangspunktet er som galest, blir titt resultatet originalest, som salige Henrik Ibsen uttrykte det. Er det nå sikkert at sykefraværet er urovekkende høyt?

9,4% arbeidsløshet i Sverige Det sammenliknes med andre europeiske land, blant annet Sverige. Men hvis det skal gjøres sammenlikninger, må de gjøres helhetlige. Vi må blant annet se på arbeidsløsheten, og deretter måle sykefraværet i forhold til sysselsettingen. I EU er det en vedvarende oppgang i arbeidsløsheten. I Frankrike steg den fra 9,4 til 9,9 prosent fra mai til august i år. I Tyskland steg den fra 7,6 til 7,7 prosent i samme periode. Og i Sverige var det en økning fra 8,5 til 9,4 prosent. (Kilde: SSB). I Norge har arbeidsløsheten variert mellom 2,5 og 3,5 prosent i år, og i november var den 2,6 prosent. Hvis vi holder oss til Sverige, så er de totale trygdeutgiftene til arbeidsløshet og sykefravær langt høyere enn i Norge. Når statsminister Stoltenberg på mange finurlige måter forsøker å finne smarte løsninger for å få ned sykefraværet, trer en grunnleggende holdning fram; mistillit til norske arbeidstakere. Hvordan skal vi ellers tolke forslagene om å lage egne sykmeldingsregler og overprøving av  fastlegenes diagnoser? Det største regjeringspartiet har også tatt fatt i det håpløse forslaget fra den såkalte tenketanken Civita, om at gravide har dårlig arbeidsmoral fordi mange av dem sykmelder seg i graviditetsperioden. (Les mer: "Dårlig arbeidsmoral blant gravide?").

Fire viktige ord Det er nesten pinlig å minne om det, men det ser ut til at Stoltenberg & Co har glemt at formålsparagrafen til Arbeidsmiljøloven ble omformulert i desember 2005. I lovteksten som regjeringen Bondevik fikk Stortinget til å vedta 17. juni 2005, står det i §1e: Lovens formål er: å bidra til et inkluderende arbeidsliv som på best mulig måte ivaretar arbeidstakernes, virksomhetenes og samfunnets behov. Dette ble reversert av regjeringen Stoltenberg allerede 15. desember 2005, og den nye teksten er slik: Lovens formål er: å bidra til et inkluderende arbeidsliv. Fire viktige ord er blitt borte: virksomhetenes og samfunnets behov. Dette var uttrykk for en ideologisk forskjell på de to regjeringene. Med andre ord: Det er de ansattes arbeidsmiljø, og ikke bedriftenes eller samfunnets behov, som skal være utgangspunktet. I Stoltenbergs nåværende argumentasjon, er det kun samfunnets behov for færre trygdeutbetalinger som er fremtredende. Mens utgangspunktet hans den gang var å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet. Inkludering Når regjeringens mål i tillegg er å ha flest mulig av befolkningen i arbeid, og det betyr å  inkludere folk med funksjonshemninger og eldre arbeidstakere, er det innlysende at dette innebærer en viss grad av sykefravær. Politikere fra alle partier bør være svært glade for at arbeidsløsheten er lav i Norge. Det sparer samfunnet for store utgifter til arbeidsløshetstrygd, og det gir en trygghet til befolkningen. Prisen for et inkluderende arbeidsliv er blant annet at sykefraværet i perioder ser ut til å være høyt. Det er mange former for vanlige sykdommer (for eksempel influensa) som fører til sykefravær, men det er det arbeidsrelaterte sykefraværet som det er mulig å gjøre en del med. Godt og sikkert arbeidsmiljø, basert på tillit mellom ledelse og ansatte, er en god resept. Offentlige virksomheter bør blant annet se til Mandal kommunes Prosjekt Nærvær som bygger på tillit. Ved systematisk arbeid over tid, ligger sykefraværet i Mandal tre-fire prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i Norge. Du bør ikke finne opp kruttet på nytt, Stoltenberg. Reis til Mandal og lær!