Tekst: Håkon Lasse Leira (2003)
Nok en gang har vi fått belegg for at Arbeidstilsynets statistikk over yrkesskader er for dårlig. I en artikkel i Legeforeningens tidsskrift og som er basert på en undersøkelse fra Legevakten i Oslo kan vi lese at statistikken neppe fanger opp mer enn 20-25% av alle yrkesskader i Oslo.
Dette gjelder de mindre alvorlige skadene som arbeidsgiver skal melde til trygdekontoret og som trygdekontoret skal melde videre til Arbeidstilsynet. For de alvorlige ulykkene, som skal varsles umiddelbart direkte til Arbeidstilsynet, var tallene enda dårligere, bare 9% av de alvorlige ulykkene ble meldt slik de skulle. Forskerne måtte helt tilbake til 1973 for å finne sammenlignbare tall. Dette er altså situasjonen i Oslo. Ellers i landet er det knapt noen som har undersøkt, men det er ingen grunn til å tro at situasjonen i Oslo er spesielt ille. Yrkessykdommene skal meldes av behandlende lege direkte til Arbeidstilsynet, men i følge Arbeidstilsynet er det bare 5% av landets knapt 20.000 leger som noen gang har meldt en yrkessykdom. Vi har nettopp sett på meldingene om arbeidsrelatert astma og mener at underrapporteringen er minst 50-60%. Tidligere er det blant annet vist at mestoteliom, som i hovedsak er en asbestbetinget form av lungekreft, bare blir meldt i et av fem tilfeller, altså en underrapportering på 80%.
Utilstrekkelig undervisning
Årsaken til underrapporteringen av yrkessykdom er dels at undervisningen av leger i faget arbeidsmedisin er utilstrekkelig. Mange leger tenker derfor ikke på muligheten av at arbeidsmiljøet kan være sykdomsårsak. Sselve meldeprosedyren oppleves som tungvindt. Legene honoreres for å melde, men honoraret er for lavt til å ha særlig effekt. Dessuten er store sykdomsgrupper holdt utenfor selve yrkessykdomsbegrepet slik det er formulert i folketrygdloven, noe som bidrar til at slike sykdommer ikke blir meldt. Det gjelder for de aller fleste muskel/skjelettsykdommene og for alle arbeidsbetingete psykiske lidelser. Når det gjelder forekomsten av arbeidsrelatert skade og sykdom er den vesentlig større enn de fleste antar. Bjørn Hilt ved vår avdeling i Trondheim, og medarbeidere, spurte de yrkesaktive pasientene ved Nærøy legekontor i Nord Trøndelag om de mente at sykdommen de oppsøkte lege for var relaterte til arbeidet. Om lag halvparten av pasientene mente det. Dette støtter opp om funn fra tidligere undersøkelser både her til lands og i utlandet. For eksempel viste en undersøkelse fra Østfold at en stor del av muskel/skjelettlidelsene som medførte sykmelding var arbeidsrelaterte og også at hver tredje sykmelding av dette slaget kunne vært forebygget gjennom tiltak på arbeidsplassen.
65 milliarder
Arbeidsplassen skulle være en gunstig arena for forebyggende helsearbeid. For det første finnes det en egen lov for dette feltet, Arbeidsmiljøloven. og en egen statlig etat, Arbeidstilsynet, som skal føre oppsyn med at loven etterleves, Dessuten er partene i arbeidslivet interessert i dette. NHO forstår et en arbeidstaker som trives på jobben skaper mer profitt en de som er småsjuke og de som mistrives. Dessuten er det ikke nødvendig at folk endrer uheldige personlige vaner, tiltakene skal rettes mot miljøet, ikke mot den enkelte. At det ligger store verdier å hente i forebyggende arbeid på arbeidsplassene kom blant annet fram i en undersøkelse som Statsconsult gjorde i 1999. Basert på tall fra 1996 kom det fram at de samfunnsøkonomiske kostnadene fra dette feltet beløp seg til 65 milliarder kroner. Noe bæres av arbeidsgiverne, noe av staten og noe, hvor mye veit ingen, av arbeidstakerne. I vår undersøkelse over arbeidsrelatert astma kom det også fram tegn som tydet på at disse lidelsene koster mer enn nødvendig. Vanlig praksis er å behandle astmaen med medisiner uten å gjøre noe vesentlig med arbeidsmiljøet. Medisinene holder plagene i sjakk, men den fortsatte eksponeringen forverrer plagene slik at det trengs stadig sterkere medisin. Til slutt går det ikke lenger og personen må slutte i arbeid, som oftest med en kronisk astma; plagene vedvarer selv om eksponeringen tar slutt. Kostnadene både for samfunnet og for den enkelte blir vesentlig større enn om arbeidsmiljøet hadde blitt rettet opp eller om personen hadde byttet arbeid i starten mens han eller hun ennå kunne blitt helt frisk. Kommentarer fra Arbeidstilsynets ledelse etter at rapporten fra Oslo Legevakt ble kjent tyder ikke på at etaten har tenkt å gjøre noe med det. Vi fikk høre at det egentlig ikke var noen vits i å melde inn flere skader, for Arbeidstilsynet hadde ikke kapasitet til å følge opp de som ble meldt en gang! Det kunne vært interessant å høre hva Arbeidstilsynet egentlig mener, bør vi ha en oversikt over arbeidsbetingete skader og sykdommer i dette landet eller klarer vi oss like godt (dårlig!) uten?