Tekst: Turid Børtnes (2006)
Norsk arbeidsliv skal følges tett for å skape et bedre arbeidsmiljø. Den nye enheten NOA (Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse) skal samle og analysere data og kunnskap om arbeidsmiljøfeltet og følge trender over år. Dette vil gi grunnlag for myndighetenes og arbeidslivets prioriteringer.
NOA ble offisielt åpnet i sommer av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, som har store forventninger til den nye enheten. - Arbeidslivet er i rivende utvikling, og med et stigende sykefravær og over en halv million mennesker i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet trenger vi mer kunnskap om arbeidsmiljø og helse. NOA er etablert som en egen avdeling på Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og vil være en sentral satsing for arbeidsmiljømyndighetene i 2006 og årene fremover.
Mange samarbeidspartnere
Avdelingsdirektør Steinar Aasnæss, som skal lede NOA, opplyser at overvåkingsenheten ikke skal initiere egne undersøkelser eller prosjekter, men basere seg på foreliggende statistikk og data fra en rekke forskjellige kilder. Denne informasjonen skal settes inn i en sammenheng og formidles videre til myndigheter, arbeidsliv, forskning og allmennhet. - Det finnes en god del data som berører arbeidslivet og som ikke er publisert, for eksempel i Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Dette er data vi kan hente frem, og som etter vitenskapelige analyser vil gi ny kunnskap og informasjon om arbeidslivet. NOA skal også være en viktig samarbeidspartner for myndigheter og andre, slik som Petroleumstilsynet, Arbeidstilsynet, NAV og departementet. I forhold til Statistisk sentralbyrå og andre kunnskapssentra vil NOA kunne fungere som en pådriver i forhold til hva de selv trenger av relevante data. - Det kan for eksempel dreie seg om å fremskaffe bedre statistikk på områder vi mener er viktige for å få frem aktuell kunnskap på arbeidsmiljøområdet.
Bredt datagrunnlag
Basis for NOAs overvåkingsarbeid kommer til å være et sett indikatorer som sier noe om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. Aasnæss opplyser at de har plukket ut et sett på 48 ulike statistiske størrelser som gir kunnskap om dette. De kan deles inn i fire forskjellige områder, det ene er bakgrunnsdata som for eksempel sier noe om helse i befolkningen, yrkesstatus i forhold til kjønn og alder, funksjonshemmede i arbeidslivet og tilsvarende forhold. Neste gruppe omhandler eksponeringer og risikoforhold i arbeidslivet, slik som arbeidstid, skiftarbeid, endringer og omorganiseringer, selvrapporterte eksponeringer og lignende. Tredje gruppe dreier seg om arbeidstakernes helseforhold. Hva som er målbare helseeffekter av forhold i arbeidslivet, sykefravær, yrkessykdommer og diagnoser og hva slags endringer man får over tid. Sist, men ikke minst handler det om forebygging. I den forbindelse vil NOA se på en rekke forskjellige tiltak, slik som andelen ansatte som har en bedriftshelseordning og Arbeidstilsynet og de andre tilsynsmyndighetenes innsats på området.
Styre innsatsen
Bakgrunnen for etableringen av NOA er å skaffe bedre innsikt i hvordan helse og arbeidsliv utvikler seg over tid. På den måten kan myndigheter og arbeidsliv styre den forebyggende innsatsen mot arbeidsrelaterte helseskader, det vil si sykdom, skader, uførhet og for tidlig død. I tillegg skal enheten bidra til å hindre utstøting fra arbeidslivet gjennom sykefravær og uføretrygding som følge av risikoforhold i arbeidslivet. Det finnes en rekke kilder til kunnskap om arbeidsmiljø og helse i Norge. Men kildene er spredt på mange aktører og mye av dokumentasjonen er ikke systematisert fordi data mangler eller er vanskelig tilgjengelig. NOA er opprettet som et permanent tiltak på STAMI, delvis finansiert av forskningsinstituttet med to stillinger og med et tilskudd på seks millioner kroner fra myndighetene. Tiltaket har også bred støtte hos partene i arbeidslivet og andre forsknings- og utredningsmiljøer.
