Tekst: Turid Børtnes (2003)
Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten skal samordnes, slik at brukerne blir betjent av en felles førstelinjetjeneste i kommunene. Hensikten med å lage en ny velferdsforvaltning er å unngå at brukerne blir kasteballer i systemet, de skal få hjelp ett sted. Målet er å få flere i arbeid og aktiv virksomhet og færre på trygd og sosialhjelp.
- Samtidig vil vi få en effektiviseringsgevinst som skal brukes for å lage et bedre tilbud til brukerne, sier Lars Wilhelmsen som leder arbeidet med det omfattende statlige prosjektet. Foreløpig er prosjektet, som kalles SATS, på planleggingsstadiet. Det bygger på en stortingsmelding som ble lagt frem i høst. Den skal behandles av Stortinget 5. juni i år.
En førstelinjetjeneste
Wilhelmsen opplyser at det er foreslått å etablere en ny etat som inn til videre har fått navnet "jobbetat" og en ny "pensjonsetat" til erstatning for dagens Aetat og trygdeetat. Sammen med sosialtjenesten skal de etablere en felles førstelinjetjeneste. Den skal særlig ta seg av personer som har behov for hjelp i forbindelse med arbeid eller manglende arbeidsinntekt. Det er ikke avklart om det kommer til å bli etablert en førstelinjetjeneste i hver eneste kommune i landet, en mulighet er et interkommunalt samarbeid på dette området, antyder Wilhelmsen. - Hva vil skje med de ansatte i de nåværende tjenestene, må staben økes, eller kan det tenkes at den blir redusert? - Det er ikke lagt inn i forutsetningene for reformen at det skal bli flere ansatte enn det vi har i de aktuelle etatene i dag, men det skal heller ikke bli noen reduksjoner. Hensikten er å jobbe mer effektivt og kunne gi et bedre tilbud til brukerne. De som nå må henvende seg til flere offentlige kontorer, skal få en dør å forholde seg til.
Tidligst i 2005
Arbeidet med prosjektet startet i vinter. I følge en foreløpig tidsplan skal en felles førstelinjetjeneste være på plass tidligst fra 2005. Arbeidet er svært omfattende, blant annet er seks departement og statsministerens kontor involvert. I tillegg deltar direktørene i Aetat og trygdeetaten og delvis Kommunenes Sentralforbund (KS) samt representanter for hovedsammenslutningene. Det er sosialministeren som har det politiske ansvaret for prosjektet. Omorganiseringen vil også berøre svært mange ansatte, over 10.000 personer, og det er lagt opp til bred medvirkning og representasjon fra berørte parter. Det gjelder både de berørte statlige etatene og kommunesektoren. Etatene og KS skal delta i aktuelle koordinerings- og kontaktorganer samt delprosjekter og vil dermed kunne ivareta informasjon og medvirkning til og fra egne ansatte og de ansattes organisasjoner.
Brukernes interesser
Brukerne er ikke glemt, representanter fra forskjellige brukerorganisasjoner vil bli invitert til egne møter for å bli informert om arbeidet og komme med synspunkter på viktige spørsmål. Det skal være lagt frem forslag til utforming av de to nye etatene i løpet av høsten 2003 i følge den nåværende fremdriftsplanen. Det er foreslått at Aetat og deler av nåværende trygdeetat slås sammen til en etat for arbeid og ytelser som sykepenger, medisinsk og yrkesmessig attføring, dagpenger og tilsvarende. En pensjonsetat skal ta seg av pensjoner og familieytelser. Det er ikke avklart hva som skal skje med den nåværende sosialtjenesten, om den skal slås sammen med den nye førstelinjetjenesten eller om det skal bli en deling av oppgavene. Det arbeides nå med å etablere en rekke delprosjekt i tillegg til de to nye statlige etatene, slik som krav og brukermedvirkning for førstelinjetjenesten, IKT-strategier og -løsninger, opplæring, kompetanseoppbygging, etablering av ny kultur og forsøks- og utviklingsprosjekter.