Tekst: Turid Børtnes (2006)
- Flytt fokus fra sykefravær og forebygging til hva som er helsefremmende lederskap og helsefremmende arbeidsplasser. Det er ved å satse på det som skaper bedre helse at vi oppnår resultater.
Per Gärdsell, svensk lege og spesialist i ortopedi, men mest kjent som prosjektleder for helseprosjektet Bunkeflomodellen, tror ikke vi oppnår bedre arbeidsmiljø og mindre sykefravær ved å ta utgangspunkt i hva vi ikke må gjøre. Vi må i stedet satse på de positive faktorene i arbeidslivet og tilværelsen ellers.
Ingen pekefinger
HMS-avdelingene i de to Østfold-kommunene Eidsberg og Askim ønsket å lage en annerledes arbeidsmiljødag for sine ansatte i høst og hadde hentet Per Gärdsell fra Malmö for å snakke om friskfaktorene i arbeidslivet. Gärdsell har ingen tro på at det nytter å bruke pekefingeren mot folk, alle vet at det er skadelig å røyke og at fysisk aktivitet er bra for helsen. Men det er ikke dermed sagt at de gjør noe med det. - Hvem har ansvar for din helse, spurte han. Svaret er: Du selv. Du må ta deg selv alvorlig som individ. God helse er ikke noe du har inntil du får en sykdom. Det er en prosess og den enkelte kan gjøre svært mye selv.
Livsstil teller
Som leder for et prosjekt der oppmerksomheten var konsentrert om fysisk aktivitet, brukte Gärdsell mye tid på nettopp dette. En halv time daglig med vanlig hverdagsaktivitet som å gå en tur, jobbe i hagen eller sparke forball med ungene vil ha svært stor betydning for helsen. Og aller størst helsegevinst får de som i utgangspunktet er minst aktive. Gärdsell brukte bedriften Saab Skandia som eksempel. Der ble det oppnådd oppsiktsvekkende gode resultater ved et opplegg med fysisk aktivitet for de ansatte. Arbeidstakerne ble langt mindre trette, de lot seg ikke så lett påvirke av stress, trivselen økte og de orket mer på fritiden. Dessuten fikk tiltaket følger for kosthold, røyk og alkoholbruk. Foredragsholderen viste til undersøkelser som viser at de som har et mer avslappet forhold til en helsefremmende livsstil, har 10 flere sykefraværsdager i året enn gjennomsnittet.
Helsefremmende arbeid
Arbeid er helsefremmende, slo Gärdsell fast. Vi må ta utgangspunkt i friskfaktorene i arbeidslivet, tenke muligheter, ikke problemer. En helsefremmende arbeidsplass krever noe helt annet enn bare mosjon, vann og frukt. Ansatte som ble spurt om hva de syntes var viktig på jobben svarte blant annet åpenhet, fremtidstro, mulighet til å påvirke egen situasjon, at arbeidsplassen føles viktig, varierte arbeidsoppgaver, tillit til ledelsen og en tydelig og målrettet organisasjon. De ønsket seg en arbeidsplass med god kommunikasjon, der en så og bekreftet hverandre og stilte opp for kollegene, hadde det morsomt, at det var plass for ulikheter og arbeidsdisiplin. Bedriften må ha en strategi for å skape god helse og der spiller sjefen en viktig rolle. Ledelsen må ha fokus på det som fremmer helse. Han eller hun må være tydelig, engasjert, gi støtte og veiledning, være nærværende og synlig og gi tid til refleksjon og feedback. Med andre ord det samme som gjelder på alle livets områder, enten en er sjef, foreldre eller ansatt.
Kommunene viktige
Både bedrift, ledelse og ansatte har et ansvar, ikke minst når arbeidsplassen er en kommune. Det kommunen gjør får også konsekvenser for innbyggerne, for eksempel ved å legge til rette for gode livsmiljøer, satse på skoler og ungdom og gode arbeidsplasser for alle befolkningsgrupper. Som en start på et mer aktivt liv for kommunens innbyggere utfordret HMS-koordinator Frede Christensen ordfører og administrasjonssjef i Eidsberg kommune til å bli rollemodeller ved å bruke skritt-tellere i det daglige. Det pågår nå en landsomfattende kampanje for mer fysisk aktivitet hvor målet er at alle skal gå minst 10.000 skritt om dagen.
