Sats på god beids­helse

Tekst: Turid Børtnes (2009)

- Norsk arbeidsliv har fokusert på sykdom og risikoanalyse i over 60 år uten at de store endringene har skjedd. Vi må gjøre noe annet, satse på det som aktivt skaper gode arbeidsplasser.

Odd Bjørnstad ved avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi ved STAMI, presenterte flere teorier og forskningsarbeider om hva som fremmer et godt arbeidsmiljø og en positiv utvikling for alle ansatte, på et frokostseminar ved STAMI i vår. Han oppfordret tilhørerne til å reflektere over strategier og rådende tenkning om hva som er best for arbeidslivet og snu litt på begrepene.

Riskfaktorene

• Gjennom 60 år har vi først og fremst sett på riskfaktorene, det vil si hva som reduserer risiko for sykdom, ulykker og skader på arbeidsplassen. Forebyggende arbeid med risikoanalyse og sykdomsfokus er en viktig del av dette. Forskning og kunnskaps- og metodeutvikling har i stor grad dreid seg om sykdomsutviklende faktorer og forhold, det samme gjelder utdanningen av profesjonelle aktører på arbeidsmiljøområdet. Vi vet en masse om riskfaktorene. Men Bjørnstad var ikke imponert over hva som er oppnådd i løpet av alle disse årene. - Vi har fått liten endring i muskel- og skjelettlidelser, vi ser at mentale plager og lidelser er økende, sykefraværet står på stedet hvil og det samme gjør ulykker og arbeidsrelaterte dødsfall. Det er kanskje på tide å tenke nytt. Det er som på fotballbanen, det er vanskelig å lage mål når vi bare forsvarer oss mot det som truer.

En balanse

Helsefremmende arbeid sikter mot en økning av motstandskraft, overskudd, livskvalitet og mestringsevne. For å fremme ansattes helse på arbeidsplassen må vi styrke og legge til faktorer som bygger opp helsen, det vi kaller friskfaktorene. - Dette er en annen strategi enn å forebygge og fjerne faktorer som kan true helsen. Begge disse tilnærmingene er nødvendige og begge har sine sterke og svake sider. Som komplementære strategier kan de støtte og påvirke hverandre.

Krever en innsats

Bjørnstad mente det kunne være utfordrende å finne de aktuelle faktorene på en arbeidsplass. Det er blant annet ikke lett å måle arbeidshelse, det krever grundig vurdering og kartlegging av forholdene. Det er viktig å kunne ta tak i og prioritere de rette områdene og lage en tiltaksplan som legger vekt på å øke eller legge til det som tjener som friskfaktorer og heller ikke glemme riskfaktorene. Det finnes svært mange typer verktøy og metoder som kan benyttes i dette arbeidet, utviklet i Norge og andre land. Men det er ikke enighet om hva som er den mest effektive metoden, det er stadig diskusjoner rundt de forskjellige teoriene. Stadig flere bedriftshelsetjenester satser på livsstilstiltak, ofte individuelle, for å skape bedre helse. Det kan inkludere sunn mat, mulighet for fysisk aktivitet, omlegging av røykevaner og det å legge til rette for at de ansatte kan ta riktige valg. Både Danmark og Sverige vil ha dette som en del av arbeidsmiljøarbeidet. En undersøkelse blant BHT i Norge viste at 80 prosent leverte slike tjenester. Bjørnstad nevnte en del essensielle elementer, blant annet er det viktig å bruke de ansattes kunnskap, erfaringer og tanker om fremtiden. Dessuten må det hentes inn grundige faglige vurderinger av arbeidsmiljøet. For folk flest er det ikke så vanskelig å identifisere de faktorene som den enkelte opplever som avgjørende for egen helse og trivsel på jobben, det trenger de ingen forskningsrapport for å vite. Men for arbeidsmiljøsatsingen er forskning og teori viktig, vi må vite hva som er de gode grepene på dette området, kort og godt; hva er det som virker.