Tekst: Paul Norberg (2009)
Pasientene skal få bedre behandling der de bor. Det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant i stedet for å reparere i etterkant. Regjeringen vil satse mer på å unngå at folk blir syke og vil sørge for at det lønner seg for kommuner og sykehus å samarbeide.
Dette er de viktigste målene i St. meld. nr. 47 (2008-2009), "Samhandlingsreformen - Rett behandling - på rett sted - til rett tid", som ble lagt fram 19. juni i år. Samhandlingsreformen er regnet som den viktigste reformen innen helsevesenet på flere tiår, og målet er å bøte på de største utfordringene i Helse-Norge. Flere eldre og flere med kroniske og sammensatte lidelser er viktige stikkord. Reformen skal bidra til å dempe kostnadsveksten i helsesektoren. Den skal også bedre situasjonen for dagens "svingdørspasienter" som opplever at de ulike delene av helsevesenet "samhandler" dårlig. Flere kronikere: Kroniske lidelser som diabetes, rusmisbruk og psykiske lidelser vokser sterkt. Derfor vil Regjeringen satse mer på forebygging av slike lidelser i kommunene. Flere eldre: I 2040 vil andelen av befolkningen over 80 år være fordoblet sammenlignet med i dag. Samhandlingsreformen skal sikre at flere eldre får bedre tjenester i sin kommune. Utgiftseksplosjon: Kostnadene til helsesektoren har vokst enormt. Regjeringen ønsker å dempe utgiftsveksten på sykehusene ved å legge flere, enkle oppgaver til kommunene. Faller mellom to stoler: Store pasientgrupper er utsatt for dårlig samarbeid mellom ulike instanser innen helsevesenet. Reformen skal sikre at pasienter med sammensatte lidelser, som rus og psykisk helse, behandles av helsepersonell som samarbeider tettere.
De viktigste tiltakene
Reformens viktigste grep er at finansieringsansvar flyttes fra staten til kommunene. - Kommunene skal overta deler av regningen som Staten i dag betaler for sykehusene. Dette "medfinansieringsansvaret" tilsvarer ca. 13 milliarder. Endringen skal motivere kommunene til å begrense bruken av dyre sykehustjenester og satse mer på forebygging. - Regjeringen vil satse mer på den kommunale helsetjenesten, slik som legevakter, sykehjem, skolehelsetjenesten og helsestasjoner. I tillegg får kommunene nye oppgaver knyttet til rehabilitering og forebygging. - I dag plikter norske fastleger å bruke en dag i uken i det offentliges tjeneste. Regjeringen vurderer å øke dette til to dager. - Budskapet til kommunene i meldingen er krystallklart: samarbeid! Regjeringen vil at små kommuner skal gå sammen om å bygge ut "helsesentra" lokalt. (Kilde: Aftenposten)