Sabelrasling til ingen nytte

Tekst: Paul Norberg (2002)

Det er ett år siden avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) med brask og bram ble lansert av statsministeren, arbeids- og administrasjonsstatsråden og lederne i arbeidslivets organisasjoner. Forut for inngåelsen av denne avtalen pågikk det en heftig debatt om sykelønnsordningen, og det var sterke krefter i sving for å endre den. Det mest profilerte målet for IA ble da også enigheten om å få senket sykefraværet med 20 prosent innen år 2005. Nå har det ikke skjedd særlige endringer i sykefraværet det siste året, og både statsråder og bedriftsledere har dermed raslet med sablene, og truet med å si opp IA-avtalen hvis det ikke skjer en vesentlig bedring i 2003. Men det er det samme som å lukke øynene for de endringer som har skjedd på store deler av arbeidsmarkedet. I forrige nummer av Arbeidsmiljø konstaterte vi at et av de andre målene for IA-avtalen viste en positiv tendens: Gjennomsnittlig avgangsalder i arbeidslivet er på vei opp. I annet kvartal 2002 var det 3.000 flere i arbeid i aldersgruppen 60-66 år enn i samme kvartal året før. Prognosene tyder på at gjennomsnittlig pensjoneringsalder vil stige ytterligere. Direktør Åsmund Lunde i Senter for seniorpolitikk (SSP) fremhever at IA-avtalen spiller en stor rolle fordi den forplikter bedriftene til å fjerne utstøtningsmekanismene som ofte rammer eldre arbeidstakere. Vi får også mange positive tilbakemeldinger fra de enkelte arbeidsplasser som har tiltådt IA-avtalen. På midtsidene i dette nummeret av Arbeidsmiljø kan vi fortelle om en sterk nedgang i sykefraværet i Oslo Sporveier. Både hovedverneombudet og HMS-lederen mener at det er satt langt større fokus på helse, miljø og sikkerhet i hele bedriften etter at IA-avtalen ble undertegnet. Og liknende meldinger har også kommet fra et stort antall bedrifter fra ulike kanter av landet. IA-avtalen i seg selv er ingen garanti for å få redusert sykefraværet eller for å få fjernet utstøtningsmekanismene på arbeidsplassene. Men når toppledelsen i store og små bedrifter satser bevisst sammen med de ansatte på å forbedre arbeidsforholdene, er sannsynligheten stor for at dette også slår positivt ut på de målområdene som er definert i avtalen. Derfor er det heller ingen grunn til å kreve endring i sykelønnsordningen hver gang fraværstallene fra Rikstrygdeverket blir offentliggjort. Bruk heller energien på å få flere private og offentlige virksomheter til å jobbe aktivt for et inkluderende arbeidsliv.