Tekst: Grethe Ettung (2006)
Rolf Eios, direktør ved Arbeidsmiljøsenteret fra 1988 til 1992.
- Hva var de viktigste arbeidsoppgavene for Arbeidsmiljøsenteret i din tid som leder?
- Da jeg overtok som direktør for Arbeidsmiljøsenteret i 1988, var stor usikkerhet rundt senterets fremtid. Derfor satte jeg meg som mål å komme à jour når det gjaldt økonomien, forteller Eios. Slik situasjonen var på arbeidsmarkedet var jeg også av den oppfatning at senteret burde trappe opp størrelsen på et sikringsfond for de ansatte. Før jeg sluttet som direktør, fem år senere, hadde senteret betalt all gjeld og foretatt betydelige investeringer, blant annet i EDB. Vi hadde opparbeidet oss en kapital på nærmere fem millioner kroner, som utgjorde sikringsfond for de ansatte, og utarbeidet statutter for fondet. Arbeidsmiljøsenteret hadde 20 ansatte da jeg begynte, i løpet av tre år økte tallet til 33. Senteret var kommet ovenpå igjen.
- Hva vil du si om utviklingen i arbeidslivet i løpet av de årene som har gått i forhold til dine egne visjoner på området?
- Mine visjoner for Arbeidsmiljøsenteret var at formålsparagrafen skulle oppfylles: Organisasjonen skulle være en sentral bidragsyter til utviklingen av arbeidsmiljøet innen norsk arbeidsliv. Opplærings- og informasjonsarbeidet som senteret sto for, var relatert til arbeidsmiljøloven. I tillegg satset vi ytterligere på utgivelser av litteratur som tok for seg verne- og miljøarbeid på arbeidsplassen. Et tema som ble stadig mer aktuelt i tilknytning til arbeidslivet generelt. Jeg var til tider ganske bekymret for tidsskriftet Arbeidsmiljø. Det var ment å skulle være selvfinansierende ved hjelp av annonser, men mye av kontingenten som medlemsorganisasjonene betalte, gikk til bladproduksjon. Vi valgte likevel å holde på bladet.
- Har du fulgt med på hva som skjer i Arbeidsmiljøsenteret nå?
- Jeg forsøker å følge med på Arbeidsmiljøsenterets aktiviteter. Magasinet Arbeidsmiljø blar jeg igjennom, og jeg skulle gjerne hatt mer kontakt med senteret, avslutter Eios.