Roller spiller en rolle

Denne kronikken ble først publisert i HMS-magasinet 17.12.24

 

Debatten rundt skolesaken i Innlandet, hvor ordføreren beskriver situasjonen som «full krig», minner oss på hvor sårbart demokratiet vårt kan være. Når folkevalgte angripes personlig for upopulære beslutninger, beveger vi oss i en farlig retning. Vi risikerer at denne kulturen smitter over på bedriftsdemokratiet, særlig i kommunene, hvor arbeidsplasser også kan preges av personangrep og hets.

Politikerne fyller tross alt bare sin rolle som folkevalgte representanter. De er valgt av oss for å ta vanskelige avgjørelser. Hvis prisen for dette er personangrep, vil mange tenke seg nøye om før de påtar seg slike roller i fremtiden.

Ønsker vi det? Ledere som ikke orker å lede?

 

Skille mellom sak og person

Vi som samfunn må evne å skille mellom saklig kritikk om sak og personangrep mot dem som fatter beslutningene. Dette er helt essensielt for å beskytte det offentlige ordskiftet, og det er en forutsetning for at demokratiet skal fungere. Dette gjelder ikke bare i politikken, men også i arbeidslivet.

I arbeidslivet innfrir man ikke omsorgsplikten uten å holde denne balansen, og det kreves medvirkning. I et godt arbeidsmiljø er det rom for vanskelige avgjørelser, uten at den som tar avgjørelsen blir hetset.

Dersom personangrep blir «den nye normalen» i samfunnsdebatten, risikerer vi økt polarisering og at dyktige personer ikke ønsker å påta seg ansvar. Vi trenger ledere som tar avgjørelser når det er nødvendig, men vi kan ikke forvente at noen vil gjøre det hvis de risikerer å bli trakassert eller miste jobben.

 

Eksempel fra arbeidslivet: Ikea-dommen

Ikea-dommen illustrerer hvordan rolleforvirring og personlig ansvar kan blandes sammen, med alvorlige konsekvenser for den enkelte. I denne saken ble hovedverneombudet ved Ikea Norge urettmessig avskjediget etter å ha blitt fratatt sine verv som hovedverneombud både nasjonalt og ved Ikea Furuset i Oslo.

Bakgrunnen for konflikten var at hovedverneombudet hadde kritisert arbeidsforholdene og ble ansett som «for brysom» av ledelsen. Han fikk flere varsler mot seg, noe som førte til at Ikea mente det var nødvendig å avskjedige ham. Retten fant imidlertid at avskjeden var urettmessig og dømte Ikea til å betale over 600.000 kroner i erstatning og advokatutgifter.

Denne dommen er viktig fordi den understreker at verneombud må kunne ytre seg kritisk om arbeidsforhold uten frykt for represalier. Hvis verneombud ikke kan utføre sin rolle uten risiko, vil det skape et dårlig arbeidsmiljø og svekke arbeidslivets demokrati.

 

Konstruktiv uenighet

Det er etter mitt syn behov for større bevissthet om roller i samfunnet. Hvis vi ikke respekterer at politikere må ta vanskelige valg, eller styringsretten ledere har til å ta avgjørelser (som vi ikke nødvendigvis er enig i), styrer vi mot stupet.

Vi trenger gode forbilder i ledende stillinger som viser hvordan man respekterer roller og legger til rette for konstruktiv uenighet, uten å ty til personangrep. I kommunene, hvor både politikk og administrasjon smelter sammen, er dette avgjørende å bevare et godt arbeidsmiljø.

Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) er uklare roller en av de store årsakene til konflikter på arbeidsplassen. Når jeg holder kurs, er dette noe vi alltid må bruke tid på. Hva er en leder, et verneombud, en fagforeningstillitsvalgt og ikke minst en arbeidstaker? En tydeligere rolleklarhet, kanskje som lovkrav i grunnopplæringen, vil bidra til å forebygge uheldige situasjoner som den vi har sett i Innlandet.

Vi vet at det er mulig å håndtere uenighet konstruktivt, både i politikken og i arbeidslivet. Når individer får står i stormen, og fortsatt blir behandlet med respekt, tjener samfunnet på det. Det skaper et klima hvor vanskelige beslutninger kan tas, samtidig som personene bak dem beskyttes.

«Åt lags åt alla kan ingen gjera», skrev Ivar Aasen.

Jeg lar den henge, jeg …