Tekst: Turid Børtnes (2005)
Renholdsbransjen vasker svartere enn noensinne. Enkelte aktører tilbyr sine ansatte rene slavekontrakter, arbeidsmiljøet er elendig, sosial dumping utbredt og skatter og avgifter blir ikke betalt.
- Forholdene i bransjen blir stadig verre og useriøse bedrifter blomstrer opp, sier Petter Furulund, administrerende direktør i Servicebedriftenes Landsforening (SBL). For å få bransjen på sporet igjen har SBL og Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) nå gått sammen om å relansere Ren Utvikling som et bransjeutviklingsprogram for renholdsbransjen. Ren Utvikling har eksistert tidligere som en stiftelse. På 90-tallet opprettet de samme partene stiftelsen med noe økonomisk støtte av staten. Den var da en ren godkjenningsordning som skulle dokumentere at renholdsbedriftene drev virksomheten lovlig. Av flere årsaker, blant annet fordi myndighetene ikke ville støtte foretaket lenger, ble stiftelsen avviklet for tre-fire år siden.
Umulig å konkurrere
- Renholdsbransjen er utvilsomt mer utsatt enn andre bransjer. Vi pleier å si at det er lett å starte en renholdsbedrift, men vanskelig å drive den. Nå ser vi hvordan seriøse bedrifter taper i konkurranse med de som ikke driver på en skikkelig og lovlig måte. Representanter for partene i arbeidslivet har derfor blitt enige om å sette inn en motoffensiv, opplyser Furulund. Dagens Ren Utvikling skal ha et annet innhold enn før, den består av en godkjenningsdel og en utviklingsdel. For å bli godkjent stilles det en rekke krav, blant annet at bedriften har orden på skatter og avgifter, forsikring og helse, miljø og sikkerhet, arbeidsforhold og benytter seriøse underleverandører der det er aktuelt. Dessuten kreves det at bedriftene har en tariffavtale, noe som innebærer at de ansatte får en anstendig lønn og at de er medlem av Servicebedriftenes Landsforening. - Vi ønsker å komme sosial dumping til livs og tror at seriøse innkjøpere av renholdstjenester mener at renholderne fortjener en skikkelig lønn for arbeidet.
Strenge regler
Det er en godkjenningsnemnd som skal avgjøre om bedriften fyller kravene ut i fra innlevert dokumentasjon. Furulund opplyser at SBL har laget et web-basert system for dokumentasjon der alle kriteriene for godkjenning er listet opp. Noe skal dokumenteres ved første gangs godkjenning, andre forhold må dokumenteres årlig. Dette vil forenkle arbeidet for bedriftene som blant annet kan klikke seg inn på linker til aktuelle lovhjemler, adresser og tilsvarende. Godkjente bedrifter vil få utstedt en oblat som vil gjelde for ett år av gangen fra 1. september det året de ble godkjent. SBL kommer til å være strenge mot egne medlemsbedrifter, de som ikke oppfyller godkjenningskravene blir strøket fra listen. Første godkjenningsperiode starter 1. september i år. Da offentliggjøres listen over godkjente renholdsbedrifter på nettet slik at innkjøpere av renholdstjenester og andre aktuelle kan sjekke hvilke bedrifter som er seriøse. Godkjente renholdsbedrifter vil kunne bruke den årlige oblaten på sine nettsider og annet informasjonsmateriell.
Utviklingsprogram
Utviklingsdelen av tiltaket skal gi medlemsbedriftene og deres ansatte mulighet til å ta del i den utviklingen som skjer i bransjen gjennom et årlig utviklingsprogram. Medlemsbedriftene får selv velge årets tema. 2006 er opplæringsåret, både ledere og ansatte skal delta. Andre aktuelle tema kan være miljørettet innkjøp. - Den nye ordningen vil være en gave for både myndigheter og seriøse innkjøpere, mener Furulund. SBL samarbeider med skattemyndighetene i tillegg til Arbeidsmandsforbundet om nye Ren Utvikling. Alle parter er tjent med en bransje med ryddige og dokumenterbare forhold. Det er en tillitssak å kjøpe renhold, det handler både om å være sikker på at en ikke handler svarte tjenester og at en ikke slipper mulig uærlige personer inn i bedriften. SBL har erfart at mange renholdsbedrifter kan ha "hvite" fasader, men likevel benytte seg av svært tvilsomme underleverandører. Med utvidelsen av EU er det fare for at det kan utvikle seg rene mafiatilstander i denne delen av norsk næringsliv dersom det ikke settes inn skikkelige mottiltak. Arbeidsmiljø nr.5 - 2005