Tekst: Paul Nordberg (2006)
Statsminister Jens Stoltenberg skal nå lede et utvalg som har som mandat å spare 2,5 milliarder trygdekroner på statsbudsjettet.Utgangspunktet til regjeringen er at sykefraværet er for høyt, og at avtalen om inkluderende arbeidsliv ikke har gitt ønskede resultater. Det er merkverdig at fagstatsråd Bjarne Håkon Hanssen og hans rådgivere ikke har evnet å se at dette utgangspunktet er helt feil. Regjeringen må slutte med å diskutere sykefravær som et stort tall i budsjettet. Nedgang i sykefraværet skal komme som et resultat av at arbeidsplassene tilrettelegges slik at skader og sykdommer som er relatert til arbeidslivet blir redusert. Den enkleste måten å få ned sykefraværet på, er å ekskludere dem som er i risikosonen for å bli syke, men ingen blir friskere av den grunn. Mens regjeringen Bondevik ønsket en formålsparagraf i arbeidsmiljøloven som skulle ivareta både arbeidstakernens, virksomhetenes og samfunnets behov, slo den rødgrønne regjeringen klart og tydelig fast en formålsparagraf hvor det kort og godt står at lovens formål er å bidra til et inkluderende arbeidsliv. Altså en vernelov for arbeidstakerne. Da regjeringen brøt IA-avtalen tirsdag 5. september i år, brøt de også med sine egne forutsetninger i arbeidsmiljøloven. Det er ingenting inkluderende i å la arbeidsgivere betale større andel av sykefraværskostnadene. Arbeidsforholdene blir ikke lettere for de ansatte i sykehus og andre helseinstitusjoner ved at arbeidsgiveren må betale en større andel av trygdeytelsene. Snarere tvert i mot. Hvis et sykehus tappes for penger når de ansatte blir hjemme på grunn av dårlig rygg eller andre belastningsskader, vil sykehusets ledelse få enda større problemer med å fylle opp med vikarer. Resultatet kan lett bli mer stressende arbeidsforhold, noe som igjen vil føre til ytterligere økning av sykefraværet. I norske kommuner er det vanlig med et sykefravær på 8-12 prosent. Ved å se bak de kjedelige fraværstallene så finner vi et stort antall mennesker som er borte fra jobb på grunn av sykdom, skader eller plager som gjør det umulig å være i arbeid til enhver tid. Ingen årsaker til fraværet blir fjernet ved at kommunene må stå for utbetalingen av sykepenger over lengre tid. En annen konsekvens av regjeringens brutte løfter, er at dette gir åpning for at et eventuelt borgerlig stortingsflertall i 2009 vil sørge for endringer i sykelønnsordninger som rammer den enkelte ansatte. Spørsmålet om karensdager er allerede blitt diskutert i kjølvannet av de nye endringene i sykelønnsavtalen, og det rødgrønne alternativet har nå kastet vrak på all sin troverdighet når det gjelder å verne sykelønnsordningen. De politiske konskevensene av endringene i sykelønnsordningen kan bli kostbare; langt mer kostbare enn en innsparing av et par milliarder kroner på statsbudsjettet i 2007.